Det begynte for en uke siden med Sony på tirsdag morgen, som ikke lanserte noe, og annonserte sin pressekonferanse ganske sent. Hovedbudskapet var at man trenger ikke stor fatning. «Se på objektivene våre. De er glimrende, selv med mindre fatning enn Canon og Nikon», og det har de jo helt rett i.
Deretter fulgte Leica på med introduksjon av samarbeidet med Panasonic og Sigma, som alle vil bruke Leicas L-fatning fra SL-systemet. Dette er en stor fatning, bemerket de. Så var det Nikons tur, og de er veldig klare på fordelene med den store fatningen.
Canon har trukket det fram, og det samme har Panasonic.
Så spørsmålet mange stiller seg er: Hvem har rett. Hvor stor er fordelen med en større fatning. Etter å han snakket med en del mennesker, er vel konklusjonen følgende:
Man kan gjøre et objektiv optisk svært bra med en mindre fatning, men det krever mer retrofokus og mer glass. Det gjør at objektivene blir større, tyngre og dyrere.
Men ser vi på for eksempel Canons nye 50mm f/1.2 eller 24-105mm f/4, så er ikke disse spesielt små i det hele tatt. Er det fordi man ikke får gjort dem mindre, eller fordi Canon ikke hadde tid/ønske om å lage objektivene minst mulig. I følge Canon selv, har de valgt å ikke gjøre dem mindre for å kunne gjøre dem bedre. Da gjenstår det å se om de faktisk er bedre enn Sony sine.
I og med at ingen av de nye objektivene til Canon og Nikon er offisielt ute ennå, er det vanskelig å gjøre en sammenlikning med Sonys objektiver.
Vi har ikke sett objektiver lysere enn f/1.4 fra Nikon (I hvert fall ikke på veldig lenge), og de sier at det ikke har noen hensikt, for F-fatningen lar ikke kameraet ta imot så mye lys. Hvis det stemmer, vil lysstyrke være en stor fordel med den nye fatningen. Vi vet at Nikon utvikler en 58mm f/0.95, Canon har allerede 50mm f/1.2 til EOS R, mens Sony ennå ikke har noe lysere enn f/1.4.
Kan det være at Sony har havnet litt i den situasjonen Nikon har vært i i mange år, nemlig at de har vært bundet til en for liten fatning? Husk at dagens Sony E-fatning egentlig er laget for APS-C, og til det er den helt glimrende, og man skal heller ikke underslå fordelen ved å ha samme fatning for APS-C og fullformat, da man kan bruke objektiver om hverandre. Men mye tyder på at det setter en del begrensninger når det gjelder objektivdesign – uten at det dermed er sagt at objektivene blir vesentlig dårligere, men kanskje større og dyrere.
Blir dette den nye diskusjonen om hva som er best, eller blir fordelene og ulempene såpass små at diskusjonen raskt dør ut?
Det er bare én ting som er sikkert:
Min fatning er større enn din!
Og husk: Ikke mist fatningen
Deretter fulgte Leica på med introduksjon av samarbeidet med Panasonic og Sigma, som alle vil bruke Leicas L-fatning fra SL-systemet. Dette er en stor fatning, bemerket de. Så var det Nikons tur, og de er veldig klare på fordelene med den store fatningen.
Canon har trukket det fram, og det samme har Panasonic.
Så spørsmålet mange stiller seg er: Hvem har rett. Hvor stor er fordelen med en større fatning. Etter å han snakket med en del mennesker, er vel konklusjonen følgende:
Man kan gjøre et objektiv optisk svært bra med en mindre fatning, men det krever mer retrofokus og mer glass. Det gjør at objektivene blir større, tyngre og dyrere.
Men ser vi på for eksempel Canons nye 50mm f/1.2 eller 24-105mm f/4, så er ikke disse spesielt små i det hele tatt. Er det fordi man ikke får gjort dem mindre, eller fordi Canon ikke hadde tid/ønske om å lage objektivene minst mulig. I følge Canon selv, har de valgt å ikke gjøre dem mindre for å kunne gjøre dem bedre. Da gjenstår det å se om de faktisk er bedre enn Sony sine.
I og med at ingen av de nye objektivene til Canon og Nikon er offisielt ute ennå, er det vanskelig å gjøre en sammenlikning med Sonys objektiver.
Vi har ikke sett objektiver lysere enn f/1.4 fra Nikon (I hvert fall ikke på veldig lenge), og de sier at det ikke har noen hensikt, for F-fatningen lar ikke kameraet ta imot så mye lys. Hvis det stemmer, vil lysstyrke være en stor fordel med den nye fatningen. Vi vet at Nikon utvikler en 58mm f/0.95, Canon har allerede 50mm f/1.2 til EOS R, mens Sony ennå ikke har noe lysere enn f/1.4.
Kan det være at Sony har havnet litt i den situasjonen Nikon har vært i i mange år, nemlig at de har vært bundet til en for liten fatning? Husk at dagens Sony E-fatning egentlig er laget for APS-C, og til det er den helt glimrende, og man skal heller ikke underslå fordelen ved å ha samme fatning for APS-C og fullformat, da man kan bruke objektiver om hverandre. Men mye tyder på at det setter en del begrensninger når det gjelder objektivdesign – uten at det dermed er sagt at objektivene blir vesentlig dårligere, men kanskje større og dyrere.
Blir dette den nye diskusjonen om hva som er best, eller blir fordelene og ulempene såpass små at diskusjonen raskt dør ut?
Det er bare én ting som er sikkert:
Min fatning er større enn din!
Og husk: Ikke mist fatningen
Tror i denne saken så kan man si at fatning til Nikon og Leica SL er den egentlig størrelsen for en moderne fullformatfatning. Mens Nikon F og den fra Sony er enn god år utdatert.
Hvis et kamera skal ha stor batterikapasitet, to minnekortplasser og knapper og brytere som gjør det lett å bruke kameraet med hansker, så kan heller ikke kamerahuset være lett.
Fotoverktøy som konstrueres for best mulig ytelse, vil veie litt mer. Mange vil mene at dette er en pris vel verd å betale.