Urimelig kostnad?
Lasse Berre og hans stab har fotografert 2.100 enkeltpersoner/ansatte i fylkeskommunen Sør- Trøndelag for bruk til deres intranettsider. Det gir en snittpris omtrent som et vanlig passbilde. Prisen inkluderer reise, før- og etterarbeid, og virker ikke urimelig.
Torhild Aarbergsbotten mener fotojobben kunne vært gjort av kommunikasjonsavdelingen i fylkeskommunen eller elever ved medialinjen i videregående. I og for seg noen ganske oppsiktsvekkende forslag.
Har Aarbergsbotten i det hele tatt regnet ut hva kostnadene ville blitt dersom kommunikasjonsavdelingen skulle gjøre dette arbeidet? Eller mener Aarbergsbotten at denne avdelingen har så lite å ta seg til at dette ikke ville gripe nevneverdig inn i de ansattes andre oppgaver?
Enda verre er forslaget hennes om å bruke elever på medielinjer i videregående til dette oppdraget. Med en slik tankegang undergraver hun de samme elevers mulighet til å livnære seg som fotografer etter endt utdannelse. Og hva med andre som søker fotografiske oppdrag? Det være seg firmaer eller private; kan de også klare seg med studentarbeid?
Oppdragsgiverne ville også ha spart moms og beregning av skatter og avgifter som Berre og andre næringsdrivende må betale. Er det en bra moral å stimulere til å unndra seg dette?
Kvalitet
Høyre er det parti som snakker mest om viktigheten av økt kvalitet i utdannelsen. Det fører til høyere kompetanse innenfor alle områder, har vi hørt. Fotograffaget er et håndverk, men det uføres likevel mest av personer som ikke har en formell utdannelse og med meget varierende resultater.
Jeg kan ikke se at Aarbergsbotten i sin argumentasjon har brukt ordet fag eller kvalitet en eneste gang. Dette til tross for at hun representerer fylkeskommunen, som har ansvar for opplæring og kvalitet i alle håndverksfag. Aarbergsbotten sine uttalelser viser en mangel på forståelse ovenfor alle håndverksfag, og fotograffaget i særdeleshet. En mangel som gjør seg mer og mer gjeldende blant mange.
Hvordan et arbeide er utført, eller hvordan dette arbeidet kunne ha blitt utført, dersom det ble utført på en fagmessig måte, er det ingen eller få som som tar til orde for.
Kvalitet er et ord man ikke vet omfanget av, og mange klarer ikke å skille god kvalitet fra dårlig, spesielt innen de visuelle fagene. Det man står igjen med er å sammenligne pris. Og for ikke å bli «lurt», er man utelukkende opptatt av å få et arbeid utført billigst mulig.
Gleden og stoltheten av å gjøre et godt arbeid, som jo utdanningen skal inspirere og legge grunnlag for, forvittrer. Når det meste skal utføres under mottoet «Godt nok!» forsvinner også kvalitet og kompetanse. Man står da igjen med det eneste, og mest banale spørsmål av alle spørsmål; Hvor billig kan jeg få et stykke arbeid?
Nå skal ikke jeg oppheve denne type fotooppdrag til høyverdig portrettkunst, men det krever kunnskap og en sikker hånd. Det er stor forskjell på hvordan slike oppdrag blir utført, og kvaliteten på sluttresultatet. Dette kommer tydelig frem i den amatørmessige måten de ansatte i Nord- Trøndelag er blitt avbildet på (ref. Grafikk i Adressa sin sak publisert 14. august).
Visuell dømmekraft
Frp`s Sivert Bjørnstad mener det er hårreisende bruk av skattebetalernes penger, og at saken er et eksempel på elendig dømmekraft. Han kan heller ikke se forskjellen på Berre's bilder og ansatt-bildene til Nord-Trøndelag fylkeskommune, sier han. Det blir som å sammenligne Rosenborg og Tufte IL, uten å se forskjell. Var det noen som snakket om elendig «dømmekraft»? Nå vil jeg ikke håpe han representerer standarden for den visuelle tilstanden til «Ola Nordmann». I så tilfelle ser det mørkt ut for alle som har en fotografisk utdannelse.
Politikere snakker i disse dager om verdivalg, kvalitet i utdannelse og arbeid, og om å ta vare på enkeltmennesket. Alt i alt er dette ganske sammensatt og gjør seg gjeldende innenfor mange områder. Fylkeskommunen i Sør-Trøndelag viser i praksis at de ønsker nettopp dette ved å, i motsetning til Nord-Trøndelag, fremstille sine ansatte på en god og respektfull måte. Det er gledelig. Slike tiltak kan ikke umiddelbart måles i kroner og øre, men gjør nok, tror jeg, noe med mennesker på sikt. Dette bør fylkeskommunen i Sør-Trøndelag ha ros for, ikke ureflektert og populistisk kritikk fra politikere og andre.
Med hilsen
Hans Jørgen Brun
Fotografmester / Bergen
Artikkel på adressa.no:
http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article8095223.ece
Lasse Berre og hans stab har fotografert 2.100 enkeltpersoner/ansatte i fylkeskommunen Sør- Trøndelag for bruk til deres intranettsider. Det gir en snittpris omtrent som et vanlig passbilde. Prisen inkluderer reise, før- og etterarbeid, og virker ikke urimelig.
Torhild Aarbergsbotten mener fotojobben kunne vært gjort av kommunikasjonsavdelingen i fylkeskommunen eller elever ved medialinjen i videregående. I og for seg noen ganske oppsiktsvekkende forslag.
Har Aarbergsbotten i det hele tatt regnet ut hva kostnadene ville blitt dersom kommunikasjonsavdelingen skulle gjøre dette arbeidet? Eller mener Aarbergsbotten at denne avdelingen har så lite å ta seg til at dette ikke ville gripe nevneverdig inn i de ansattes andre oppgaver?
Enda verre er forslaget hennes om å bruke elever på medielinjer i videregående til dette oppdraget. Med en slik tankegang undergraver hun de samme elevers mulighet til å livnære seg som fotografer etter endt utdannelse. Og hva med andre som søker fotografiske oppdrag? Det være seg firmaer eller private; kan de også klare seg med studentarbeid?
Oppdragsgiverne ville også ha spart moms og beregning av skatter og avgifter som Berre og andre næringsdrivende må betale. Er det en bra moral å stimulere til å unndra seg dette?
Kvalitet
Høyre er det parti som snakker mest om viktigheten av økt kvalitet i utdannelsen. Det fører til høyere kompetanse innenfor alle områder, har vi hørt. Fotograffaget er et håndverk, men det uføres likevel mest av personer som ikke har en formell utdannelse og med meget varierende resultater.
Jeg kan ikke se at Aarbergsbotten i sin argumentasjon har brukt ordet fag eller kvalitet en eneste gang. Dette til tross for at hun representerer fylkeskommunen, som har ansvar for opplæring og kvalitet i alle håndverksfag. Aarbergsbotten sine uttalelser viser en mangel på forståelse ovenfor alle håndverksfag, og fotograffaget i særdeleshet. En mangel som gjør seg mer og mer gjeldende blant mange.
Hvordan et arbeide er utført, eller hvordan dette arbeidet kunne ha blitt utført, dersom det ble utført på en fagmessig måte, er det ingen eller få som som tar til orde for.
Kvalitet er et ord man ikke vet omfanget av, og mange klarer ikke å skille god kvalitet fra dårlig, spesielt innen de visuelle fagene. Det man står igjen med er å sammenligne pris. Og for ikke å bli «lurt», er man utelukkende opptatt av å få et arbeid utført billigst mulig.
Gleden og stoltheten av å gjøre et godt arbeid, som jo utdanningen skal inspirere og legge grunnlag for, forvittrer. Når det meste skal utføres under mottoet «Godt nok!» forsvinner også kvalitet og kompetanse. Man står da igjen med det eneste, og mest banale spørsmål av alle spørsmål; Hvor billig kan jeg få et stykke arbeid?
Nå skal ikke jeg oppheve denne type fotooppdrag til høyverdig portrettkunst, men det krever kunnskap og en sikker hånd. Det er stor forskjell på hvordan slike oppdrag blir utført, og kvaliteten på sluttresultatet. Dette kommer tydelig frem i den amatørmessige måten de ansatte i Nord- Trøndelag er blitt avbildet på (ref. Grafikk i Adressa sin sak publisert 14. august).
Visuell dømmekraft
Frp`s Sivert Bjørnstad mener det er hårreisende bruk av skattebetalernes penger, og at saken er et eksempel på elendig dømmekraft. Han kan heller ikke se forskjellen på Berre's bilder og ansatt-bildene til Nord-Trøndelag fylkeskommune, sier han. Det blir som å sammenligne Rosenborg og Tufte IL, uten å se forskjell. Var det noen som snakket om elendig «dømmekraft»? Nå vil jeg ikke håpe han representerer standarden for den visuelle tilstanden til «Ola Nordmann». I så tilfelle ser det mørkt ut for alle som har en fotografisk utdannelse.
Politikere snakker i disse dager om verdivalg, kvalitet i utdannelse og arbeid, og om å ta vare på enkeltmennesket. Alt i alt er dette ganske sammensatt og gjør seg gjeldende innenfor mange områder. Fylkeskommunen i Sør-Trøndelag viser i praksis at de ønsker nettopp dette ved å, i motsetning til Nord-Trøndelag, fremstille sine ansatte på en god og respektfull måte. Det er gledelig. Slike tiltak kan ikke umiddelbart måles i kroner og øre, men gjør nok, tror jeg, noe med mennesker på sikt. Dette bør fylkeskommunen i Sør-Trøndelag ha ros for, ikke ureflektert og populistisk kritikk fra politikere og andre.
Med hilsen
Hans Jørgen Brun
Fotografmester / Bergen
Artikkel på adressa.no:
http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article8095223.ece
Hans Jørgen Brun
© Andreas E. Nygjerd
Når Sivert Bjørnstad sier att pengene kunne blitt brukt "innen for eksempel opplæringssektoren" synes jeg også vi for eks. kunne fått våre lærere å ta alle skolebilder. Da hadde vi spart elever å foreldre for mye penger. Hmm, vent litt var noe som ikke stemte her.
Bare for å ha noe å sammenligne med.
Fotograf
Jon Lundell