Det er derfor mange som har vært spent på om Nikon ville komme med en modell som satt høy oppløsning i høysetet. Og da D3x (endelig) ble annonsert i desember 2008 med 24,5Mb var det tydelig at Nikon virkelig mente alvor. D3x er nesten helt identisk med D3. Kamerahus, layout, betjening, knapper og hjul, speilhus, pentaprisme og store deler av kameraets elektroniske innmat er den samme.
Egentlig er det kun bildesensoren som er ny, men den er ny til gangs. Ikke bare har den dobbelt så mange piksler, den er også designet på en måte som gjør at den er tunet for lavere følsomhet og mindre følsomhetsomfang. Mens D3 går fra ISO200 til ISO6400 går D3x fra ISO100 til ISO1600. D3x har også en lavere opptakshastighet, ved 14bit er den på sedate 1,9 bilder pr. sekund, ved 12bit mer imponerende 5 bilder pr. sekund.
D3x er på den ene siden, både kostnadsmessig, betjeningsmessig og størrelsesmessig, et kamera som ganske åpenbart retter seg mot dem som lever av fotografi. På den andre siden kan de samme kvaliteter fryde en hver amatør.
Mens D3 er på vei ned godt under 35.000,- er introduksjonsprisen for D3x det dobbelte. Prisen kan vurderes ut fra minst to kriterier: Enten så kan man si at både Canon 5DII og Sony A900 er gunstigere kjøp (fordi begge har omtrent like mange piksler), eller så kan man si at godt verktøy aldri kan koste for mye og at D3x derfor tilbyr alle Nikonentusiaster nye muligheter.
"The D3X is the D3's identical twin. The only visible difference on the exterior of the body is the new 'X' on the label. The design is an evolution from the D2 series and therefore photographers familiar with the previous Nikon pro series will feel immediately at home with the D3/D3X. The button layout is almost identical and the control changes made are sensible improvements rather than completely new concepts. This is good news for working professionals switching bodies - as is the fact that the control layout consistency extends down the range to the D700 and D300, making them perfect as backup bodies."
Og videre skriver dpreview.com:
"The D3X's proportions make it almost square, and thanks to a magnesium shell it is almost literally as solid as a brick. Robust surfaces, soft rubber on the grips, oversized buttons, locked controls and environmental seals add up to a purposeful camera ".
Basert på det jeg allerede har hørt om D3x på forhånd er det med store porsjoner forventninger jeg mottar kameraet. Min første tanke når jeg har fått pakket ut kameraet og løftet det opp er: "Du verden, dette er et beist av et kamera." D3x er nemlig stort på mange måter. I tillegg til at kamerakroppen er stor har det også et volumiøst pentaprisme som buler ut på toppen og et vertikalgrep som svulmer ut underst.
12bit gir 5 bilder pr. sekund og (i følge telleverket) ca. 200 bilder på et 8Gb kort mens 14bit gir under 2 bilder pr. sekund og ca. 150 bilder på samme kortet. Slik sett er D3x nesten et fullblodskamera både for dem som ønsker kjapp opptakshastighet og for dem som ønsker størst mulig oppløsning. Å kunne ta 5 stk 24,5Mb bilder pr. sekund er ganske overveldende og det er åpenbart at D3x har en stor buffer, prosessoren står nemlig og legger til bilder på minnekortet i nesten ett halvt minutt etter at jeg brenner av en 30 bilders serie.
Kameraet oser kvalitet og det har en overflate som har passe friksjon som gir et godt grep. Det er også sirkulær gummi rundt okular, noe som både er elegant og som tetter godt mot spillys når øyet settes til søkeren.
Søkeren er i forhold til DX-kameraer stor og fin og har 100% søkerdekning. Det er nødvendig å ha batteriet montert i kameraet (men kameraet kan være skrudd av) for at søkeren skal være klar og fin. Det ligger nemlig et lag med flytende krystaller som trenger strøm for å gi en klar søker.
I søkeren er en svart ramme som viser avgrensningen av alle 51 fokuspunktene. Hele 15 av dem er korsformet som fungerer med objektiver med lysstyrke f/5,6 eller raskere. Man kan velge enkeltpunkt, utvidet enkeltpunkt eller automatisk (alle).
Det er også en egen elegant, innebygget okularlukker som styres med en liten hendel for å hindre at lysmåleren påvirkes når man bruker snorutløser og ikke har øyet til søkeren. Veldig smart.
Nikons største kameraer har store knapper med tydelig trykkpunktrespons, slik er det også på D3x. Dette er forbilledlig og jeg skulle ønske at alle moderne speilreflekskamera hadde like gode knapper, de gir nemlig både en følelse av kvalitet samtidig som de gir trygghet for at funksjonen er aktivert.
D3x har imponerende 36 knapper, hendler og hjul. Av/på-knappen sitter rundt utløseren og den er derfor både lett å betjene og alltid for hånden når jeg trenger den. Den har dessuten en tredje posisjon som tenner og slukker lyset til det øverste LCD-displayet.
Ratt bak utløseren sitter to knapper, en for eksponeringskompensasjon merket +/- og en for å velge modus (merket MODE). Det er mulig å velge mellom 4 modes: A=Aperture, S=Shutter, M=manuel og P=Program.
Pekefingerhjul under utløseren justerer blender i A og lukker i S. Velger man M kommer det opp en vertikal skala på høyre side i søkeren som tydelig viser hvor eksponeringen ligger i forhold til lysmålerens vurdering. Hastighet styres med tommelfingerhjul og blender styres med pekefingerhjul.
For å fremkalle filene har jeg skiftet mellom å bruke Lightroom 2.4, Aperture 2.1.4 og Capture NX2. Disse programmene har ulik arbeidsflyt og til dels ganske ulike fremkallingsverktøy. Capture NX2 er det eneste av dem som kan lese JPG-tagene i NEF-filen. Dermed har det ett viktig fortrinn som dessverre kamufleres av at det er ulidelig langsomt (selv på en kraftig Mac Pro med 4 Intelkjerner og 5Gb RAM). For meg går det (overraskende nok og til dels vesentlig) raskere å få tilfredstillende resultat med både Lightroom og Aperture, noe som er et vesentlig poeng når jeg skal forholde meg til flere tusen filer i løpet av relativt kort tid.
Bilderesultatet er basert på mine preferanser når det gjelder plassering av sort- og hvitpunkt, kontrastkurve og oppskarping og mine vurderinger når det gjelder hvitbalanse, fargemetning og kontrast. De fleste av bildene har også hatt en runde i Photoshop for ulik grad av finpuss. Ved nedskalering til webstørrelse er filene dessuten gitt en oppskarping tilpasset presentasjonsformatet.
I tillegg til å vurdere opptakene på skjerm har jeg skrevet ut et utvalg bilder til utfallende A2. Noen 100%-utsnitt er også skrevet ut til A3 for videre visuelle vurderinger av dynamikk, ISO-egenskaper og toneforløp i skyggene.
100%-utsnittene er tatt med for at detaljer i bildene og observasjoner beskrevet i teksten kan studeres mer inngående. Bare husk på at et 100%-utsnitt av en 24,5Mp-fil er som å se på et 2x3 meter stort bilde fra en halv meters avstand.
Nikon D3x - et utvalg tekniske spesifikasjoner:
- Bildebrikke: 35,9x24,0mm CMOS
- Nominell oppløsning: 24,5Mp (6048x4032)
- Kalibrert følsomhet: Fra ISO100 til ISO1600 som kan stilles i 1/3 trinn
- Ukalibrert følsomhet: L1(ISO50), H1(ISO3200), H2(ISO6400)
- Filformat: RAW, RAW+JPG, TIF, JPG
- 14bit A/D-prosessor med mulighet for lagring til 12bit
- 0,70x søkerforstørrelse
- 100% søkerdekning
- Serieopptak: 1,8 bps (bilder pr. sekund) v/14bit, 5,0 bps v/12bit
- 3" LCD-skjerm m/920.000 bildepunkt
- Vekt: 1220 g pluss batteri
- Ytre mål: b=160mm , h=157mm , d=88mm
_________________________________
I artikkelen Eksponering til RAW - en metodisk tilnærming beskriver jeg hvordan jeg eksponerer og jobber med RAW-filene.