LCD-skjermen er stor, klar og med flotte farger og gode kontraster. Bildet hentes frem ved å trykke Play-knappen som er plassert i øvre venstre hjørne bak på kameraet. Jeg blar mellom bildene ved å trykke på venstre eller høyre pil på joysticken. Trykker jeg på øverste eller nederste pil endres informasjonen som vises. Det er 3 varianter: A viser bildet i full størrelse men med valgbar informasjon langs nedre kant, B viser bildet på ¼ av skjermen samtidig som det kommer opp et luminanshistogram og en del ekstra informasjon mens C viser bildet med 4 histogrammer (ett for hver av fargene R, G og B og et for luminans) men uten bildeinfo.

Trykker jeg på senterknappen i joysticken vises bildene 9 og 9 for bedre oversikt.

Joysticken er også velgerknapp for fokuspunkt. Da flyttes fokuspunktet ved å dreie joystickhjulet med tommelfingeren. Det aktive fokuspunktet vises som en rød liten firkant i søkeren. Vil jeg tilbake til senterpunktet trykker jeg bare sentrisk på joysticken. Denne er godt utformet og systemet fungerer raskt og upåklagelig.

+/-- knapper må som standard holdes inne mens jeg justerer inn kompensasjon. Personlig hadde jeg foretrukket at den var sticky (dvs. at det er nok å trykke den ned og slippe for at den skal virke). Men i menyen kan jeg velge "Directe Compensation" og dermed kan dette justeres direkte med bakre kommandohjul. I ettertid har jeg funnet ut at muligheten for "sticky" knapper er tilgjengelig i Menyen under “Custom Function”.

Når +/--knappen trykkes ned slukkes alle info på øvre LCD-display bortsett fra verdi for kompensasjon pluss en horisontal skala som viser det samme som en grafisk presentasjon. Det betyr at jeg enkelt kan justere inn passende kompensasjon med tommelfingerhjulet som er plassert øverst til høyre bak på kamerakroppen uten å se i søkeren. Dessverre er dette hjulet utsatt plassert når kameraet bæres i skulderreimen og jeg opplever stadig at det uforvarende er innjustert en uønsket kompensasjon. Irriterende.

Ser jeg i søkeren når jeg trykker ned +/--knappen kommer det opp en grafisk, vertikal skala som viser det samme. Kompensasjonen vises også som en tallverdi under søkerbildets høyre hjørne. Begge disse er synlig så lenge det er innjustert kompensasjon.

Som D3 har D3x doble minnekortplasser. Jeg kan selv velge hvordan disse brukes. Den ene (A) kan f.eks. velges for RAW og den andre (B) for JPG. A kan også velges som opptak og B som backup. Jeg kan også velge det slik at opptak lagres over på B når A er full. Dette synes jeg er en meget god løsning, spesielt når Nikon oppgir at det skal være mulig å ta opp til 4.000 bilder på en batteriladning. Med to stk. 8Gb minnekort i kameraet og en håndfull av samme kaliber i lommen betyr dette at jeg faktisk kan ta opp mot 4.000 opptak uten at jeg tvinges i depot. Imponerende.

Ved å trykke en egen Menyknapp åpnes menyene på LCD-skjermen. Menyene er svært omfattende og består av 5 hovedtagger Shooting, Custom Setting, Setup, Retouch og Recent settings Playback. Ved å bruke joysticken velger man mellom disse taggene.

Når jeg ruller nedover menyene så kommer det tilsyne et spørsmålstegn ved mange av linjene. Da kan jeg trykke ?-knappen og få opp en kort forklaring til den aktuelle funksjonen. Veldig bra når jeg er i en fase der jeg forsøker å lære kameraets ulike funksjoner å kjenne.

Kameraet kan ta RAW, TIF og JPG. Fordi TIF er like raskt prosessert som JPG så åpner dette noen nye muligheter ved at man får ferdig fremkalte 16bit-filer rett ut av kameraet. 16bit TIF gir nemlig vesentlig bedre toneforløp i skyggene enn 8bit JPG. Dessverre kan man ikke ta RAW og TIF samtidig. Dermed faller min interesse for TIF-muligheten umiddelbart fordi TIF har samme begrensede dynamikkomfang som JPG og tillater dermed ikke at jeg utnytter kameraets eksponeringstoleranse i høylysene slik jeg kan med RAW.

D3x snakker ikke norsk. Fordi jeg ikke liker å bruke svensk eller dansk, må jeg velge engelsk tekst i menyene. Det er i og for seg ikke noe problem for meg, men det burde være en enkel sak for Nikon å inkludere norsk, ikke minst når mange av de øvrige kameraene jeg har prøvd klarer det. Pussig nok er både den trykte Miniguiden og den trykte Brukerhåndboken som følger med i kameraesken på norsk.

Det er imidlertid mulig å gi filene egne navn og jeg har selvsagt moret meg med å gi filene prefikset D3X.

På høyre side av pentaprismet sitter en egen knapp for valg av lysmålingsmetode. Både plassering og nødvendigheten av å holde inne en senterknapp før man kan bytte modus gjør at dette er en litt omstendelig prosess. Antakelig er dette noe de fleste bare endrer en sjelden gang, men personlig hadde jeg foretrukket en litt enklere betjening slik at jeg kjapt kunne brukt Spot-måling i vanskelige situasjoner og like kjapt skifte tilbake til Matrisemåling. Fordelen med valgt løsning er at lysmålermetode ikke endres uforvarende.

Nede og foran til venstre sitter en liten hendel hvor jeg kan velge mellom M (Manuell focus), S (Single shot) og C (Continous). Det som er fint med denne ordningen er at jeg gjør disse valgene ett sted og at dette valget skjer uavhengig av objektiv, dermed så følger innstillingen over hvis jeg bytter objektiv. Når jeg bruker Canon (som jeg gjør ellers) må disse innstillingene delvis gjøres på objektivet, delvis gjøres på knapp+hjul på kamerakroppen, noe som er en vesentlig mer knotete løsning.

Jeg synes det hadde vært logisk om valg av fokusmodus var plassert i nærheten slik at dette kunne gjøres med samme hånd og med samme vektbalanse i grepet. I stedet gjøres valg av fokusmodus (man kan enten velge 1, 11 eller 51 fokuspunkt) med en liten hendel som er plassert rett under joysticken. Dette betyr både at jeg må justere grep og at jeg av og til velger feil av disse to funksjonsknappene når enten modus eller metode skal endres.

D3x har et lite display plassert nederst bak på kamerakroppen. Her vises ISO-verdi kontinuerlig. Her kan jeg overvåke hvilken slot som har minnekort og hvilken innstilling som er valgt til de respektive kortplassene. En meget elegant detalj som jeg overser i første omgang, men som etter hvert gir meg god kontroll med valgte løsninger.

På dette displayet vises også valgt hvitbalanse samt status for mikrofon. D3x har nemlig en liten, diskret mikrofon plassert der munnen befinner seg når øyet er til okularet. Dette gjør det enkelt å lese inn enkle beskrivelser eller stikkord mens man jobber, noe som kan være hensiktsmessig hvis man ønsker å huske stedsnavn, innstillinger eller andre spesielle ting. Disse opptakene lagres, overføres, hentes frem og avspilles som separate lydfiler.

Under displayet er det 3 knapper for henholdsvis ISO-verdi, filkvalitet og hvitbalanse. Dermed kan disse innstillingene gjøres uten at øyet må til okularet.

Til høyre for LCD-skjermen er det plassert 4 knapper under hverandre med symbol for funksjon. Den tredje knappen ovenfra har et nøkkelsymbol. Når denne trykkes inn tennes LCD-skjermen og viser en del relevante innstillinger, i prinsippet meget enkelt og meget elegant. Men pussig nok så vises hverken ISO-verdi eller hvitbalanse. Bortsett fra valg av fokuspunkt er det heller ikke (så vidt jeg har funnet ut) mulig å gjøre innstillinger her og dermed er dette en ren infoskjerm.

Luken over minnekortene er imidlertid eksemplarisk. Den er solid og har en totrinns åpnemekanisme som er utformet slik at den likevel kan åpnes kun med bruk av tommelfingeren i en operasjon. Forbildelig.

_________________________________

I artikkelen Eksponering til RAW - en metodisk tilnærming beskriver jeg hvordan jeg eksponerer og jobber med RAW-filene.