24,5Mp betyr selvsagt at jeg har mye å gå på hvis jeg ønsker å beskjære til et trangere utsnitt, og selv ved utskrift til A2 er det forbausende liten forskjell mellom 12Mp og 24Mp. Dette skyldes flere ting, men skal man ha full glede av 24Mp er man i stor grad avhengig av å optimalisere alle ledd gjennom hele prosessen. Samtidig er det viktig at man behersker både RAW-fremkallerens oppskarpingsparametre og utnytter printerdriverens sterke sider.

Dessuten er det meste av oppløsningsfordelen spist opp fra rundt ISO1600 og oppover pga. redusert kantskarphet, nedsatt dynamikk og mer korning i skyggene. Det er ikke til å komme forbi at med kameraets pris skal man være mer enn en normalt entusiastisk amatør for å kunne forsvare en slik investering, ikke minst fordi D3 kan gjøre 95% av triksene like bra. D3x har i realiteten kun den formidable oppløsningen som eneste fortinn og dermed fremstår det som ensidig innrettet mot de fotografene som trenger høyest mulig oppløsning fremfor alt annet.

Det er en utsøkt fornøyelse å få lov å bruke Nikon sitt flaggskip. Det har en fantastisk kvalitet på flere måter. Både måten det er skrudd sammen og måten betjening og layout fungerer er fremragende. Det har også en innebygget funksjonalitet som dekker alle de fotografiske utfordringer jeg kan tenke meg, og etter en tids bruk sitter de mest brukte justeringsmulighetene i fingrene.

For meg har D3x likevel to negative sider: Det er for tungt og det er for stort. Dessuten er prislappen betydelig. I tillegg synes jeg det er en mangel at Nikon ikke har faste vidvinkler som på store blendere kan holde følge med dette kameraets enestående oppløsning, her har Nikon rett og slett en jobb å gjøre.

For dem som har behov og/eller ønsker å jobbe med 24,5Mp fremstår D3x som en perle. Oppløsningsmessig gir det filer som antakelig kan konkurrere mot digitale mellomformatkameraer som koster både 2, 3 og 4 ganger så mye. Samtidig er D3x et mer fleksibelt kamera enn en mellomformatløsning både fordi det har tilgang på et større utvalg objektiver, det har et større ISO-spenn og det er (i en slik sammenheng) mindre, nettere og raskere i bruk.

Også som landskapskamera er D3x fortreffelig. Da står det stort sett montert på stativ med optikken nedblendet til en oppløsningsmessig optimal blender og opptak gjøres til lav ISO. Da gir D3x makeløse filer som det er lett å la seg begeistre over og jeg regner med at det kan gjøre en like overbevisende jobb både i et portrettstudio og i et et produktstudio.

D3x fremstår som et uvanlig funksjonsrikt kamera. Det er svært velbygd, det har en effektiv betjening og under ISO1600 gir det filer som antakelig er de beste man kan få fra et DSLR. For den som er villig til å investere i de beste objektivene, og som ikke lar seg merke med størrelse og vekt, er D3x noe nær ett drømmekamera.




September 2009
Geir Brekke



Alle typer tilbakemeldinger og kommentarer ønskes.
Disse kan sendes til: zevs@mac.com

_________________________________

I artikkelen Eksponering til RAW - en metodisk tilnærming beskriver jeg hvordan jeg eksponerer og jobber med RAW-filene.