Nikon D7000 ble introdusert september 2010. Det har derfor vært på markedet lenge nok til at det er lagt merke til, og det har fått en svært positiv mottakelse.

Nikon kaller kameraet for "mid-level" og med en prislapp på rundt 10.000,- indikerer de at dette kameraet først og fremst er rettet mot andre enn nybegynnere. På mange måter virker det som om Nikon har lagt sammen modellene D90 og D300 og deretter delt på to.

D7000 har tiltalende overflater som gir godt grep, ikke minst fordi den gummierte overflaten har stor friksjon. Kamerahuset er delvis bygget av magnesium for å holde vekten nede. Det virker å være solid bygget og det gir meg følelsen av å kunne tåle en støyt.

D7000 er litt større og litt tyngre enn D90, men fremdeles må det kunne kalles kompakt, spesielt i forhold til Nikon D300 (som også har 15x23mm brikkeformat). Det meste av layouten er hentet fra D90. Det er en god ting, synes jeg, og er man Nikon-bruker fra før vil man kjenner seg godt igjen.

D7000 henter også en god del egenskaper fra D300, ikke minst AF. Dermed har kameraet et svært kapabelt autofokussystem, noe som indikerer at Nikon ønsker at dette kameraet fremstår som et attråverdig kamera for et bredt utvalg brukere.

Batterikapasiteten er god og skal (i følge Nikon) gi rundt 1.000 bilder per batteriladning.

Minnekortdøren er relativt smal, men høy. Det er den fordi den skjuler en dobbel kortplass der innstikkene er plassert etter (over) hverandre. Dermed er det enkelt å ta ut og sette inn kortene. Kortene kan programmeres til Overflow, Backup, RAW eller Movie. Dermed er det mulig å benytte det ekstra kortet på ulike måter, avhengig av bruk og preferanser.

To kortplasser synes jeg er flott. Kortplassene tar SD-kort. Heldigvis tar kortplassene kort av samme type. Sammen med den imponerende batterikapasiteten gir dette en stor aksjonsradius.

D7000 har en 1,5x teleeffekt i forhold til 24x36mm-kameraer. Det kan godt tenkes at D7000 vil anskaffes som en "1,5x telekonverter uten lystap" for D700- og D3-bruker. Da hadde det vært bedre med CF-kort slik at man kunne bruke samme type kort i begge husene. Dette er imidlertid kun en liten detalj som antakelig bare har betydning for et fåtall kjøpere.

En viktig ting er at D7000 har innebygget fokusmotor i kamerahuset. Dermed får man autofokus med AF-D og AF-objektiver, noe som gjør at man har tilgang på et ganske stort utvalg av optikk.

Lukkeren skal tåle 150.000 sykluser. Det er et ganske imponerende antall og tilsvarer 40 eksponeringer hver eneste dag i ti år.

AE-L/AF-L-knappen kan programmeres til ulike kombinasjoner av låsing av AF og AE.

Selvutløseren kan stilles til 2, 5, 10 eller 20 sekunder.

D7000 har også innebygget en intervalfunksjon og muligheter for å ta multieksponering. Disse kan man selv programmere på ulike måter i menyen.

Det er også mulig å velge om enkelte knapper skal være "sticky". Personlig synes jeg det er en fin ting. Da trykker man på ønsket knapp, slipper og vrir på tilhørende innstillingshjul.

Det er altså mange muligheter for å tilpasse D7000 sin funksjonalitet til egne preferanser.

I forhold til D90 har D7000 fått oppgradert LiveView med nyutviklet kontrastbasert AF. Den skal være rundt 30% raskere enn i tidligere Nikon-modeller.

Videomuligheten er kraftig forbedret i forhold til D90. Mulighet for full HD-video betyr 1980x1080 piksler, 24 bilder per sekund.

D7000 har også egen stereomikrofoninngang. Det er et "must" fordi man da kan jobbe med ekstern mikrofon for best mulig lyd.

Et lite utvalg tekniske spesifikasjoner:

• 15.6x23,6 mm CMOS bildebrikke
• 14-bit A/D-konverter
• Image Sensor Cleaning System – støv fjernes med ultralyd
• 39 punkters autofokus hvorav 9 er kryssfølsomme
• RGB lysmålersensor med 2016-piksler
• Følsomhet: ISO100 – ISO6400 + H1 (ISO12800) og H2 (ISO25600)
• Blitsmåling med en RGB sensor som måler lyset i 2016 punkter
• Wireless Lighting Supported – innebygget blits kan være blitskontroller
• Dimensjoner: 132 x 105 x 77 mm
• Vekt: 780g med batteri

I kapittelet "Filkvalitet" viser jeg noen 100%-utsnitt. Disse er tatt med for å anskueliggjøre den filtekniske kvaliteten jeg registrerer ved ulike innstillinger. Men de kan ikke, og skal ikke, betraktes som "bevis" i verken den ene eller den andre retningen.

For å fremkalle filene har jeg brukt Lightroom 3.4. Jeg har også jobbet med noen av bildene i Capture NX2. Bilderesultatet er basert på mine preferanser når det gjelder valg av sort- og hvitpunkt, kontrastkurve og oppskarping. Det er også mine vurderinger som ligger til grunn når det gjelder hvitbalanse og fargemetning.

De fleste av bildene har hatt en runde i Photoshop for ulike former for bearbeiding og finpuss. Bildene representerer derfor ikke noen form for nøytrale ”rett ut av kameraet”-resultat. Tvert i mot er de mine personlige fremkallinger. Mange er blitt til ved at jeg har lekt meg, både med kameraet og i RAW-fremkalleren.

•••

Dette Skråblikket må ikke forveksles med en kameratest. Tvert i mot er denne artikkelen et uttrykk for undertegnedes subjektive inntrykk og betraktninger av foreliggende kamera og optikk koblet mot min måte å tenke og jobbe fotografisk.

Forutsetninger og premisser er diskutert og gjennomgått litt mer inngående i artikkelen "Skråblikk – noen tilbakeblikk":

http://foto.no/cgi-bin/articles/articleView.cgi?articleId=43864