På generell basis har alle moderne DSLR imponerende filegenskaper, og på lav ISO er filkvaliteten noe nær fantastisk fra alle dagens modeller.

Det er flere år siden selv det rimeligste speilreflekskameraet fikk mer enn 10Mp, og den siste tiden har vi sett at de fleste produsentene leverer 15x23mm-kameraer med mer enn 15-16Mp.

På tross av at pikselantallet er økt fra 12Mp i D90 til 16Mp i D7000 har likevel Nikon valgt å utvide den nominelle følsomheten fra ISO 3200 til ISO6400. Dette kan virke hasardiøst, men kameraet kommer likevel relativt godt fra det når det gjelder filkvalitet.

Med 16Mp ligger D7000 på samme nivå som Pentax og Sony, men et ubetydelig hakk under "markedslederen". Canon har nemlig 18Mp både i volummodellen 600D, entusiastmodellen 60D og toppmodellen 7D.

Over ser vi at D7000 har overraskende lite støy på ISO6400.

Uten at jeg har innsikt i hva som gjøres digitalteknisk har jeg imidlertid en fornemmelse av at Nikon behandler D7000-filene annerledes en D90-filene i A/D-konvertereren. Selv om D7000 er forbausende støysvake, lider det likevel (etter min vurdering) av mangel på kontrast og detaljering på høy ISO. Dette er ikke like påfallende i D90.

Over har jeg hentet frem samme 100%-utsnittet ved de fire høyeste ISO-innstillingene.

Filkvaliteten på høy ISO i D7000 minner veldig mye om D3x (som har 24,5Mp på 24x36mm-formatet). Visuelt sett er det lite støy ved ISO3200, men kontraster, kantskarphet, detaljoppløsning samt dynamikk begynner å bli redusert. Ved ISO6400 er det ennå mer merkbart.

Her kan vi se at en endring på 0,7EV har ganske stor innflytelse på opptakets korning og tekstur.

På tross av at støy (i og for seg) er under rimelig god kontroll viser de tre eksemplene over at D7000 virkelig sliter på ISO6400 fordi både detaljoppløsning, kantskarphet og kontraster er i ferd med å svinne helt hen.

Selv om D7000 sliter på ISO64000 er det ingenting å si på filkvaliteten, i forhold til andre 15x23mm-modeller har det både en flott oppløsning og gode ISO-egenskaper.

For meg er ingen filteknisk undersøkelse fullstendig før det er gjort en sammenligning mot mitt eget 12Mp Canon 5D mk I (som har 24x36mm-format). 5D har omtrent tre ganger så store piksler som D7000, men det er basert på en fem år eldre digitalteknologi.

I 100%-utsnittene over har jeg gitt kameraene litt for lite lys ved ISO1600 gjennom å minuskompensere 0,7EV. Det er tilstrekkelig til å avsløre at 5D mk I trives bedre i lite lys enn det fem år nyere D7000.

Her ser vi at 5D uten problemer setter D7000 i skammekroken ved ISO3200, både når deg gjelder korning, toneforløp og kantskarphet. Og merk: Ved ISO3200 er 5D mk I utenfor sitt kalibrert ISO-område.

Sidestilt med Fuji X100 (som har samme bildebrikkestørrelse, men "bare" 12Mp) er det ganske tydelig at D7000 trekker det korteste strået.

Jeg har registrert at D7000 får skryt for fravær av støy. Det stemmer også med mine observasjoner. Men selv om støy holdes forbløffende godt under kontroll skal man ikke så veldig mye over ISO800-ISO1000 før disse litt for små pikslene gir uttalt korning som igjen reduserer den faktiske detaljoppløsningen.

Fravær av støy er rett og slett blitt et tveegget sverd. Dessverre er det blitt alt for stor fokus på høyest mulig nominell oppløsning. Basert på de kameraene jeg har fått prøvd ut (og delvis sammenlignet) den siste tiden er det ganske tydelig at for mange piksler faktisk er uønsket i nesten alle fotografiske sammenhenger. Slik jeg vurderer høy-ISO-filene fra D7000 så har den økte oppløsningen gått kraftig på bekostning av detaljoppløsning og kontraster.

En del argumenterer for at mange Mp gir større mulighet for beskjæring. Det er selvsagt riktig. Men det betyr samtidig at det fulle oppløsningsmessige potensialet først og fremst finnes på lav ISO. Skal man ha full glede av alle kameraets 16Mp må man altså holde seg på ISO-verdier godt under ISO1600.

Personlig hadde jeg foretrukket at Nikon hadde beholdt 12Mp fra D90, men brukt den digitaltekniske utviklingen slik at D7000 hadde fått en reell forbedring av lavlysegenskapene. Paradoksalt nok ville en slik tilnærming antakelig gjort at 12Mp ville gitt en bedre detaljoppløsning enn det 16Mp nå gir på de høyeste ISO-verdiene.

•••

Les gjerne artikkelen "Eksponering til RAW – en metodisk tilnærming", der gjennomgår jeg hvordan man selv kan undersøke filkvaliteten i eget kamera ved opptak til RAW:

http://foto.no/cgi-bin/articles/articleView.cgi?articleId=41506