Havpresten Helgelandskysten består av omtrent 12000 øyer, holmer og skjær. Lurøy og Træna kommuner har omtrentlig 2400 av dem, hvorpå Den Norske Kirke har spredt 12 kirker og bedehus utover i havgapet, fra Aldersundet til Træna. Dette er Anders Rosland sin verden. Soknepresten som sammen med diverse vikarprester gjennomfører ca 100 gudstjenester i året for kystbefolkningen i isolerte samfunn i et område som inspirerte diktningen til Petter Dass.

Jesus hjemkomst Sindre Grindskar har akkurat blitt vekket til live i rollen som Jesus. Konfirmantene forbereder påsken som skuespill til konfirmantgudstjenesten i Træna kirke.

På prestegården holdes det kajakk og seilekurs, det er høner, kaniner og katten Millie. Om vinteren lager de skøytebane i hagen. I den nederst stuen er det musikkinstrumenter og hengekøye der Anders og yngstedatteren Maria finner ro.

Venterom Mye tid brukes på reisefot mellom de 12 kirkerommene, hvis været tillater det reiser Anders helst med egen båt, men det er lange havstykker så noen dager er det offentlig transport som gjelder.

Siste nattverd "Vi sees snart" sier Anders. "Hvor da?" svarer Manda. Anders peker mot himmelen og armene til Manda strekker seg oppover og tar imot. Den vevre kvinnen har dødsflekker på armene og det er ikke lenge igjen. Hun vet at det snart er over, men nå er hun klar. Anders har gitt henne den siste nattverd og Manda har funnet ro og trygghet til å dø. Takknemmligheten til presten gjør at den spede gamle stemmen sprekker litt når hun snakker, men når de samles i salmesang er røsten klar og tydelig og i sterk kontrast til mansstemmen til Anders.

Træna Fyr En drøm har gått i oppfyllelse for Anders der han står på toppen av Træna Fyr. I en dåp tidligere på dagen traff han på Roger Moen som byttet mørk dress med flytedress og guidet de ti kilometerene ut i havet fra Husøya. Et ekstremt utilgjengelig sted ble tilgjengelig og er krysset av listen til Anders, det tok seks år.

Utenfor Træna kirke Benkene fyller seg opp i 1700-tallskirken på Husøya. Aron skal døpes denne fine vårdagen. Mamma Mona Krogh tipset Anders om Roger Moen. Han tøffe. Som vet hvordan man kommer seg i land på Træna Fyr, en mil lenger ut i havet.

Kirketjeneren?Ruth Lomøy er en tøff dame. Tøff og tydelig. Hun ventet på arbeidsfolka som skulle bygge bårehuset ved siden av kirken. Det drøyde litt, så hun bygde det likesågodt sjæl. Det var flere etapper i det derre greiene. først så skulle arbeidsfolka komme og støpe for’a, men hun synes det drøyde litt på morran så hun lagde opp forskalinga først, sjæl. Så når de støpte ferdig så kritiserte de Ruth for at det var skeivt et sted, og da sa Ruth “ja men når det regner og vannet legger seg her. hva skjer da med vannet? Så tenkte de seg om og slo fast at hun nok hadde rett?hun er tøff altså.?Digitalt?06.04.12?Moflag, Nordland, Norge?

Vaffelkaka og majones hos Snorre og Edith Snorre er jo et unikum når det gjelder teknikk. Han går inn i prosjekter med hele seg og har demontert det meste. Han har sitt eget verksted der han reparerer biler, vaskemaskiner og traktorer. Han er unik og det er vanskelig å få frem i det jeg sier nå. Granadan til Snorre skulle han ha på en type EU-kontroll og da skulle de måle CO2 utslippet og han hadde justert til det ikke var utslipp så de som kontrollerte trodde det var noe feil med måleutstyret. 2.8 liters og ikke noe utslipp. tror det var det de snakka om. og det er jo helt rått.

Langfredagsfjæra Da en storm fra nordvest slo inn bukta i 2010 gikk to av selijollene til Naustet rundt og et seil og et ror forsvant. Under langfredagsfjæra i 2012 går Martin Alvin Thorsen med vadebukser og 17% syn ut og leter mens Anders og Johanne dirigerer han fra land.

Kirkhelleren Nikolaj Steen holder gudstjeneste for konfirmanter i Kirkhelleren, den katedralformede hulen naturen selv har hamret ut og som har rester av gravplasser og folk 9000 år bakover.

Snøstorm Skjærtorsdag morgen. Kristine Toft Rosland tar sats mot kastevindene på Lovund. Påsken er så hektisk at Kristine har blitt leid inn som vikarprest for sin mann.

Volvo 240. 2.850.000 eksemplarer ble produsert av bilmodellen Volvo 240 i årene fra 1974 til 1993. 84 287 ble solgt i Norge. Fremdeles ruller det omkring 17.000 registrerte 240 rundt på norske veier. Mer enn noen annen bil står 240 for de nordiske verdier. Det trygge, det trauste, det kjedelige. Firkantet og treig, men solid og til å stole på. Funksjon foran form. Ikke noe dilldall. Komme seg fra A til Å. En bil. En representant for sosialdemokratiet.Men som for sosialdemokratiet og likhetsamfunnet så gikk det til slutt dårlig med Volvo 240. Bilen var norges mest solgte bilmerke i mange år på slutten av 70-tallet og utover 80-årene. Så kom liberalismen og postmodernismen på slutten av 80-tallet, og 240 ble et av ofrene. I 1993 var det over og ut. Vi ville ikke være som alle andre, som naboen. Vi ville skille oss ut. Vi ville ikke framstå som trauste. Vi ville handle på søndager og vi ville ha mange tv-kanaler. Vi ville ha form foran funksjon. Vi ville ikke ha den bilen som alle andre hadde. Vi ville ikke ha Volvo 240.

Langt hjemmefra. 10 prosent av alle bosatt i Longyearbyen er av Thailandsk opprinnelse. Sarocha Seesatsues (26) mor dro til THailand for å jobbe. Men da moren fikk kreft i 2006 flyttet Sarocha etter , sammen med to søsken og en kjæreste.

I mosetning til hvordan det er på det norske fastlandet, kommer ikke thaiene til Svalbard for å gifte seg, men for å jobbe. I de forholdene der den en er thai og den andre er norsk, har folk stort sett møttes i Longyearbyen. Wanphen og Gustav fant hverandre gjennom arbeidet i ISS (renholdsfirma).

I følge Svalbardtraktaten kan hvem som helst fra hele verden komme til Svalbard for å jobbe. Så lenge de forsørger seg selv, ikke er syke eller kriminelle.

De fleste thailendere på Svalbard jobber i servicebransjen med renhold, restaurant og hotell. Sarocha Seesatsues (26) jobber i samme renholdsfirma som moren. Det er morens ektemann Gustav Halsvik som er sjef i renholdsfirmaet.

Integreringen på Svalbard fungerer veldig bra. Her er søstrene Saroucha og Pontipa i ferd med å sminke Pontipas norske venninne. De lærer henne Thaidans.

Natcha sitter i familiens frodige vinterhage og studerer gullfiskene. Hun er Sarouchas datter, født på Svalbard, og har aldri vært i Thailand.

Saroucha er den i familien som kanskje savner Thailand mest. Hun drømmer om å flytte tilbake til Thailand, men først vil hun at Natcha (3) skal få fullføre skolegangen i Norge.

På Sarouchas kjøleskapsdør er det spor av både Thailands og Svalbard.

Natcha (3 ) har aldri vært i Thailand, men snakker norsk med Thailandsk aksent.

Familien Halsvik / Seesatsue er samlet for å lage vårruller til TV aksjonen. Gustav trodde aldri han noen gang skulle oppleve å få en egen familie, før han møtte Wanphen.