Michal Tomaszewicz

Når begynte du å fotografere, hvorfor og hvordan?
Jeg var vel 7 år , da jeg var for første gang I mørkerommet sammen med faren min. Tidlig 70 tall I Polen. Han er ikke fotograf, men trengte bilder på dagen I forbindelse med sin jobb. Dette er lenge før time-lab-tiden, så eneste muligheten var å fremkalle bildene selv. Vel., det er faktisk litt klisjé med å se det første bildet blir fremkallt, men det er faktisk sant I mitt tilfelle. Siden er det blitt masse fotoklubber osv.

Hva slags utdannelse har du?
Ingen formell. Jeg startet som assistent på slutten av 80-tallet I Trondheim. Jeg jobbet på dagen for min arbeidsgiver og på kvelden for min egen del for å lære og eksperimentere. Jeg oppsøkte også andre fotografer og plagde de til å fortelle meg det jeg trengte å vite. Jeg er en selvdidaktiker, og det er en fordel I denne jobben. Jeg hadde ganske tidlig en genuin interesse for faget, slik at det tekniske kom ganske lett.

Mange kjenner dine portretter og brudebilder som lekne og frie fra gamle tradisjoner. Har du alltid hatt det som et mål å leke med motivet? Hvordan har din bakgrunn som reklamefotograf påvirket din måte å fotografere mennesker på?
Jeg føler meg veldig privilegert som kan jobbe med min livshobby, og det skulle bare mangle at jeg ikke leker. Brudebilder er spesielle. Jeg treffer mennesker på deres aller lykkeligste dag, og passer på å utnyte det. Jeg hadde en kjedelig periode da jeg trodde at alle portrettfotografene måtte fotografere likt, dvs foran en busk ved andedammen. En gang på 90 tallet så jeg et fordrag til en australsk fotograf ved navn David Oliver. Han imponerte meg enormt, og jeg bestemte meg for å begynne å fotografere portrett/bryllup på min egen måte, eller finne meg en annen jobb. Det ble plutselig ikke riktig å kopiere andre portrettfotografer i stedet for å følge egne instinkter. Jeg synes at jeg lyktes bra, og gjorde en riktig avgjørelse.

På nittitallet åpnet du ditt etterhvert så kjente studio på Majorstua i Oslo. Hvordan var oppstarten og hva var de største utfordringene?
For å tjene en liten formue, er det lurt å starte med en stor en! Når man setter i gang med et nytt studio, kan man ikke vente overflod fra dag en. Stikkordene er hardt arbeid, og nøkternhet på utgiftssiden. Jeg er dårligst på det andre. Det løsnet skikkelig først etter det tredje året. Da kunne man si at det ble en stabil bedrift

Hva føler du om at enkelte aktører i markedet har "adoptert" din måte å fotografere brudepar og barn på og har gjort det til sitt varemerke?
Det er utrolig stor komplement å bli kopiert. Takk til alle dere som kan ha hentet noe av sin inspirasjon hos meg. På den andre siden så har jeg ikke funnet på noe nytt. Jeg har bare blandet sammen elementene. Det har til et visst tidspunkt vært uhørt å fotografere portrett med 35mm kamera. Blant pressefolk var det uaktuelt å bruke mellomformat. Jeg falt for reportasje-stil og det ble til det det ble.
Jeg henter også inspirasjon andre steder; fotografer, blader, kunst.

Du solgte nylig ditt studio i Oslo og etablerte deg på nytt i Tønsberg. Var det vanskelig å starte på et nytt sted med nye mennesker?
Tønsberg er veldig Oslo orientert, slik at mange visste om studioet på Majorstuen. Jeg hadde interesser I begge studioene en stund, og solgte resten av mine aksjer i Oslo i april i fjor. Jeg tror at det er lettere å starte på et mindre sted. Oversiktlig på en måte. Jeg hadde det første fulle driftsåret I fjor, og det ble et brukbart overskudd. Det kan jeg ikke si om det første året I Oslo.

Hva slags utstyr bruker du og hvilken del av utstyret ditt kunne du ikke klart deg uten?
Det er snart to år siden jeg fotograferte på film. Jeg fotograferer med Canon 1Ds, og har akkurat nå bestilt bakstykket til Hasselblad. Et eller annet som manglet. Jeg fant ut at det var kvadratet.. Digital Leica som reisekamera ble kjøpt her om dagen. Det erstatter en bra kompakt som jeg knuste ved et uhell. Hva jeg ikke kan klare meg uten? Sluttproduktet, bildene, det er de som er viktige. Om jeg fotograferer med 1Ds eller mobilen er ikke så vesentlig, så lenge som resultatet blir slik jeg vil ha det.

Hvordan har den digitale arena påvirket deg og måten du arbeider på?
Vel, noe av magien er blitt borte, samtidig som vi fikk ufattelig mange nye muligheter. Det var en spenning når man åpnet konvolutten fra labben. Da tenker jeg ikke på faktura fra labben, men bildene. Jeg har alltid vært veldig trigger-happy, og tidligere var det et problem. Enkelte jobber gikk i minus fordi jeg hadde det litt for gøy. Nå er det ikke noe problem. I tillegg styrer jeg hele prosessen selv. Farger, utsnitt, sammensetning av bilder, rammer osv. Kontrollfrik? Ja vel, da!

Du har vunnet mange priser gjennom årene, hvilke av disse er du mest stolt av og hvorfor.
Jeg tror at jeg var mest stol av at Hasselblad brukte meg ved lanseringen av X-Pan. Den henger høyest hos meg selv om det ikke var egentlig en pris. Jeg gjør det bra i konkurranser, og det er fin drivkraft for å gjøre det enda bedre neste gang.

Har du noen råd til unge fotografer?
Skal man satse på dette her, så bør man være sikker på at det er tingen. Da snakker jeg om en genuin interesse for faget. Det blir til en livsstil som ikke alle synes er gøy. Jeg jobber 40 lørdager i året. Jeg trives med det, men det er litt kjedelig å tenke på at resten av familien og venner driver faktisk med en aktivitet som man kaller for fritid. Skal man bli en kunstner i dette faget, så er det en fordel å bli en håndverker først. Kunnskap og teknikk er viktig. Har man alt det tekniske i lillefingeren, er man friere til å tenke på det man faktisk holder på med.

Fortell kort om de bildene du har valgt å vise?
Jeg plukket ut bilder som viser allsidighet spredt gjennom tid. Det er rart at enkelte bilder blir man ikke kvitt. Par av bildene I dette utvalget er ganske gamle, men jeg vil ha de med Tegn på min alderdom? Når sant skal sies så blir jeg 40 til sommeren. Som en del av 40-års krisen har jeg tenkt å begynne å ta bedre bilder enn hittil.

;-)

Michal Tomaszewicz
Kammegata 9
3110 Tønsberg
http://www.tomaszewicz.no/
studio@ft.no