Skrevet av Frank HesjedalKan du fortelle litt om bakgrunnen din som fotograf?
- Med unntak av et par workshops er jeg en selvlært og fortsatt nokså fersk amatør som har fotografering både som hobby og som en del av jobben.
- Jeg har vært fotointeressert siden ungdomstida, men med unntak av perioder hvor jeg prøvde å lære meg å bruke en gammel OM10, gjorde jeg aldri noe med interessen. Det ble først fart på fotograferingen da jeg flyttet hjem til Nord-Norge og bestemte meg for å satse på journalistikk. For å ha større sjanse til å få frilansoppdrag, gikk jeg til innkjøp av en digital speilrefleks, en Canon 300D. Det er fem år siden nå.
- Jeg meldte meg inn på foto.no for fem år siden, leste nybegynnerbøker og fotomagasiner, lånte årganger av Photography Yearbook på biblioteket, klippet ut bilder fra aviser, og fotograferte klinkekuler og dråper for å lære meg teknikk. Siden da har progresjonen gått i rykk og napp, med mange dødperioder. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har bestemt meg for aldri å ta i et kamera igjen.
- I jobben i lokalavisa tar jeg bilder daglig, men jeg er foreløpig langt unna å kunne kalle meg pressefotograf eller profesjonell. Jeg er journalist, med kamera.
Er det noen bøker som har hjulpet deg på veien, bøker som du kan anbefale for andre?
- Ja, National Geographic Photography Field Guide av Burian og Caputo. Den er fortsatt til hjelp. I tillegg til at den forklarer de grunnleggende prinsippene, intervjuer forfatterne fotografer som forteller om hvordan de arbeider, rent praktisk. Magnar Fjørtofts Digital fotografi i praksis er også veldig bra, spesielt hvis man vil lære seg etterbehandling.
Hvordan vil du selv beskrive deg som fotograf?
- Ustrukturert, søkende og allsidig. Ustrukturert i den forstand at jeg ikke har noen langsiktige prosjekter, men styres av impulser, og søkende fordi jeg ikke klarer bestemme meg for retning, og derfor gjør litt av det meste. Jeg vil alt! Journalisten i meg drømmer å jobbe som reportasjefotograf. En annen del speider etter lys, liv, mennesker og øyeblikk, uavhengig av om bildene har noen journalistisk verdi. På fritida liker jeg å iscenesette ideer, godt hjulpet av photoshop, og jeg skulle gjerne hatt tilgang til et studio. I tillegg surrer jeg rundt og tar bilder av trapper og rekkverk og linjer, bilder som jeg ikke helt vet hva jeg skal gjøre med.
- Det eneste jeg gjør lite av er landskapsfoto, noe som er litt leit siden jeg bor i et område med spektakulær natur. Stativ, kalde fingre og fjell er ikke min greie. Mennesker, spor av mennesker, øyeblikket, er hovedinteressen, og jeg er opptatt av lys og komposisjon. Jeg har sjelden en helt klar ide om hvordan jeg skal komponere et bilde før jeg har løftet opp kamera, og da går det av seg selv. Det er ikke sjelden jeg oppdager at jeg går rundt med skitne bukseknær, uten at jeg kan huske at jeg har satt meg ned.
Vil du si at din jobb som journalist påvirker ditt fotografiske øye?
- Ja, det vil jeg tro. Gjennom jobben får jeg øvd på å se etter historier og å velge ut det jeg synes er vesentlig. Det går ikke an å fortelle alt på en gang, verken på et par spalter eller i søkeren.
Hva inspirerer deg som fotograf?
- Jeg blir inspirert av filmer, bøker, musikk og opplevelser, så vel som fotografier. Visuelt sett er for eksempel gamle sorthvitt-tegneserier, som tidlig Modesty Blaise, herlig! Man er jo vokst opp med populærkultur, og jeg kan få like mange ideer av å se på et reklamebilde eller en film som å gå på utstilling. Jeg reiser en del, og det er kanskje den største kilden til inspirasjon. På tur blir det bedre tid til å fotografere, og jeg synes det er lettere å se når jeg er omgitt av noe annet enn det jeg tråkker rundt i til daglig.
Hvilke fotografer inspirerer deg?
- Der er vanskelig å trekke fram noen få. Jeg har stor sans for Kåre Kivijärvis grove sorthvittbilder, og fra min egen landsdel må jeg trekke frem Trym Ivar Bergsmo. Lyset og komposisjonene hans er inspirerende, selv om jeg ikke tar den type bilder selv. Internasjonalt, for eksempel Robert Frank, en del Magnum-fotografer, Mary Ellen Mark, Tim Flach, Elliot Erwitt og mange, mange flere. Jeg har ikke huset fullt av fotobøker, men bruker en del tid på nettet.
- På foto.no har jeg bokmerket en rekke fotografer, som Toini Blom, Arne Strømme, Paal Audestad, Line K. Woldbeck, Knut-Inge Johnsen, Bjørn Halfdansen, Hans Jacob Haarseth, Carl Martin Nordby og Anette Os, for å nevne et lite utvalg. Ikke alle er like aktive, og nye kommer stadig til.
Hvor mye tid bruker du på å fotografere?
- På jobb blir det gjerne et par bilder i løpet av dagen, og et eller annet fotorelatert sysler jeg vanligvis med, om ikke nødvendigvis fotografering i seg selv. For eksempel har jeg brukt usannsynlig mange kveldstimer på å få til utskrifter, og etter en reise bygger jeg meg opp mengder av bilder som lenker meg til skjermen.
Mange av bildene i din utvalgte portfolio er fra eksotiske reisemål. Kan du fortelle litt om hvordan du tilnærmer deg lokalbefolkningen for å fotografere dem?
- Omtrent på samme måte som jeg tilnærmer meg folk her hjemme jeg prøver å komme i prat. Jeg hadde ikke likt selv å bli portrettert med en tele uten å vite det, og vil tro de fleste andre har det på samme måten.
- Når jeg kommer til et nytt sted, liker jeg å ha tid til å gå rundt uten kamera i noen dager for å gjøre meg kjent. For portretter spør jeg om jeg får ta bilder, men jeg har mange bilder hvor jeg ikke har spurt direkte, men bare hengt rundt og etter hvert begynt å ta bilder. Smil og gester fungerer fint når språket ikke strekker til. Det går nok litt på magefølelse og jeg lar heller være å fotografere når jeg er usikker på om det er greit.
- Det er også stor forskjell fra land til land hvor komfortabel jeg er med kamera. På bygda i India opplevde jeg nylig, ut av det blå, å bli invitert inn på gårdsplassen til en familie for å ta bilder av hele slekta, mens for eksempel i Senegal knakk jeg ikke kulturkoden, og plagdes masse med å få tatt bilder.
Hva er et godt bilde for Silje?
- Det er veldig vanskelig å sette ord på. Et godt bilder er så mangt, og generelt liker jeg godt håndverk nesten uansett sjanger. Jeg fascineres kanskje spesielt av bilder som forteller historier uten å være overtydelige, gjerne litt absurde og humoristiske situasjoner som etterlater seg spørsmål.
Hvilket fotoutstyr bruker du og kan du fortelle litt om ditt forhold til utstyr?
- Jeg bruker Canon 5D, oftest påmontert en vidvinkel, og er veldig fornøyd med det. Er mer opptatt av å ha et verktøy som gjør det jeg ber det om å gjøre, enn av å ha det nyeste.
Kan du fortelle litt om ditt forhold til det digitale fotografiet?
- Jeg har aldri satt mine bein i et mørkerom, og er usikker på om jeg hadde blitt hektet hvis ikke digtaliseringen hadde kommet. Framkalling var dyrt, og jeg hadde en forestilling om at det var altfor vanskelig å gjøre selv. Det var først da jeg begynte å prøve meg fram i Photoshop, og seinere i Rawshooter, at jeg skjønte hvor fantastisk det er å ha kontroll fra a til å. Nå leker jeg med tanken på et fysisk mørkerom.
Har du et bilde du har tatt som du er spesielt godt fornøyd med og kan du fortelle litt om bakgrunnen for bildet?
- Beinbildet med bøffel og mann, som er et resultat av tålmodighet og tilfeldigheter. Bildet er fra Benaulim i India, der bøflene daglig ble leid ned til sjøen for å bade mens sola gikk ned. Kveld etter kveld prøvde jeg å få noe ut av situasjonen, uten å lykkes. I starten ville jeg ha med alt, løping, vann som sprutet, horn, oransje himmel og så videre, men etter hvert la jeg merke til de rare dyretærne og plutselig klaffet det. Ofte bruker jeg tid før jeg klarer å komme inn i et motiv.
Kan du beskrive den selvvalgte portfolioen du har valgt?
- Noen rød tråd har jeg ikke, så det får bli et utvalg av bilder jeg er sånn noenlunde fornøyd med. 1 til 17 er bilder som er blitt til på fritida, enten på reise eller hjemme, mens de siste 4 er tatt på jobb som journalist på ei øy her i Nord-Norge.
Har foto.no på noen måte hjulpet deg til å bli en bedre fotograf?
- Helt klart. Kanskje ikke først og fremst på grunn av kommentarene jeg har fått selv, men fordi jeg ved å se på andres bilder, og å lese og skrive kommentarer selv, har fått et mer bevisst forhold til egne bilder. Det er en øyeåpner når man må formulere meningene sine.
Gjennom diskusjonsforumet, og i seinere tid også gjennom det redaksjonelle innholdet, er jeg blitt oppmerksom på mange fotografer, både norske og internasjonale.
Det å dele bilder med andre gjør også at jeg har tatt meg tid til å fullføre det jeg starter i stedet for at det blir liggende masse halvt etterarbeidete versjoner rundt på datamaskinen.
Hvordan kan foto.no bli et bedre nettsted for fotografi i fremtiden?
- Foto.no blir et stadig mer interessant sted, redaksjonelt sett. Utfordringen slik jeg ser det er at det legges ut enormt mange bilder daglig, av medlemmer med helt ulikt ambisjonsnivå. Jeg vil tro at alle ønsker å bli bedre, men egeninnsatsen for å få det til er ikke like høy hos alle. Det gjør at jeg er blitt mer nølende til hvem, hva og på hvilken måte jeg kommenterer jeg tror nok jeg har tråkka folk på tærne.
- Jeg skulle ønsket det var en mulighet til å velge grupper ut fra interesse, sjanger og ambisjonsnivå, a la flickr. Ikke fordi jeg har lyst å velge bort dårlige bilder eller bilder jeg ikke liker eller forstår; jeg har bare lyst å være i sandkasse hvor jeg vet at alle er noenlunde enige om hva leken går ut på.
- Sånn på tampen kan jeg føye til at jeg tror den redaksjonelle satsingen er viktig for å få opp nivået både på bildene og kommentarene. Dekningen av utstillinger og presentasjoner av profesjonelle fotografer er med på å gjøre oss amatører oppmerksomme på at det er en verden utenfor foto.no. Skulle man bare forholdt seg til det som rører seg på BK eller BG kan man komme til å tro at helt alminnelige amatørbilder representerer det ypperste vi har innen foto her til lands, og jeg har stor forståelse for at mange kunnskapsrike fotografer bidrar mindre når de bare gjør seg upopulære med mer jordnære kommentarer. Oppmuntring er bra, men kunst-komplimentet henger kanskje litt lavt, og jeg tror det ville vært bra for foto.no om man fikk gjort noen grep for å fri til også de mer erfarne entusiastene og de profesjonelle.
- Og jeg har lyst å være ambisiøs på foto.nos vegne, og håper at det i framtida nettopp ER her vi skal får se det mest spennende som rører seg innen norsk foto.
- Med unntak av et par workshops er jeg en selvlært og fortsatt nokså fersk amatør som har fotografering både som hobby og som en del av jobben.
- Jeg har vært fotointeressert siden ungdomstida, men med unntak av perioder hvor jeg prøvde å lære meg å bruke en gammel OM10, gjorde jeg aldri noe med interessen. Det ble først fart på fotograferingen da jeg flyttet hjem til Nord-Norge og bestemte meg for å satse på journalistikk. For å ha større sjanse til å få frilansoppdrag, gikk jeg til innkjøp av en digital speilrefleks, en Canon 300D. Det er fem år siden nå.
- Jeg meldte meg inn på foto.no for fem år siden, leste nybegynnerbøker og fotomagasiner, lånte årganger av Photography Yearbook på biblioteket, klippet ut bilder fra aviser, og fotograferte klinkekuler og dråper for å lære meg teknikk. Siden da har progresjonen gått i rykk og napp, med mange dødperioder. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har bestemt meg for aldri å ta i et kamera igjen.
- I jobben i lokalavisa tar jeg bilder daglig, men jeg er foreløpig langt unna å kunne kalle meg pressefotograf eller profesjonell. Jeg er journalist, med kamera.
Er det noen bøker som har hjulpet deg på veien, bøker som du kan anbefale for andre?
- Ja, National Geographic Photography Field Guide av Burian og Caputo. Den er fortsatt til hjelp. I tillegg til at den forklarer de grunnleggende prinsippene, intervjuer forfatterne fotografer som forteller om hvordan de arbeider, rent praktisk. Magnar Fjørtofts Digital fotografi i praksis er også veldig bra, spesielt hvis man vil lære seg etterbehandling.
Hvordan vil du selv beskrive deg som fotograf?
- Ustrukturert, søkende og allsidig. Ustrukturert i den forstand at jeg ikke har noen langsiktige prosjekter, men styres av impulser, og søkende fordi jeg ikke klarer bestemme meg for retning, og derfor gjør litt av det meste. Jeg vil alt! Journalisten i meg drømmer å jobbe som reportasjefotograf. En annen del speider etter lys, liv, mennesker og øyeblikk, uavhengig av om bildene har noen journalistisk verdi. På fritida liker jeg å iscenesette ideer, godt hjulpet av photoshop, og jeg skulle gjerne hatt tilgang til et studio. I tillegg surrer jeg rundt og tar bilder av trapper og rekkverk og linjer, bilder som jeg ikke helt vet hva jeg skal gjøre med.
- Det eneste jeg gjør lite av er landskapsfoto, noe som er litt leit siden jeg bor i et område med spektakulær natur. Stativ, kalde fingre og fjell er ikke min greie. Mennesker, spor av mennesker, øyeblikket, er hovedinteressen, og jeg er opptatt av lys og komposisjon. Jeg har sjelden en helt klar ide om hvordan jeg skal komponere et bilde før jeg har løftet opp kamera, og da går det av seg selv. Det er ikke sjelden jeg oppdager at jeg går rundt med skitne bukseknær, uten at jeg kan huske at jeg har satt meg ned.
Vil du si at din jobb som journalist påvirker ditt fotografiske øye?
- Ja, det vil jeg tro. Gjennom jobben får jeg øvd på å se etter historier og å velge ut det jeg synes er vesentlig. Det går ikke an å fortelle alt på en gang, verken på et par spalter eller i søkeren.
Hva inspirerer deg som fotograf?
- Jeg blir inspirert av filmer, bøker, musikk og opplevelser, så vel som fotografier. Visuelt sett er for eksempel gamle sorthvitt-tegneserier, som tidlig Modesty Blaise, herlig! Man er jo vokst opp med populærkultur, og jeg kan få like mange ideer av å se på et reklamebilde eller en film som å gå på utstilling. Jeg reiser en del, og det er kanskje den største kilden til inspirasjon. På tur blir det bedre tid til å fotografere, og jeg synes det er lettere å se når jeg er omgitt av noe annet enn det jeg tråkker rundt i til daglig.
Hvilke fotografer inspirerer deg?
- Der er vanskelig å trekke fram noen få. Jeg har stor sans for Kåre Kivijärvis grove sorthvittbilder, og fra min egen landsdel må jeg trekke frem Trym Ivar Bergsmo. Lyset og komposisjonene hans er inspirerende, selv om jeg ikke tar den type bilder selv. Internasjonalt, for eksempel Robert Frank, en del Magnum-fotografer, Mary Ellen Mark, Tim Flach, Elliot Erwitt og mange, mange flere. Jeg har ikke huset fullt av fotobøker, men bruker en del tid på nettet.
- På foto.no har jeg bokmerket en rekke fotografer, som Toini Blom, Arne Strømme, Paal Audestad, Line K. Woldbeck, Knut-Inge Johnsen, Bjørn Halfdansen, Hans Jacob Haarseth, Carl Martin Nordby og Anette Os, for å nevne et lite utvalg. Ikke alle er like aktive, og nye kommer stadig til.
Hvor mye tid bruker du på å fotografere?
- På jobb blir det gjerne et par bilder i løpet av dagen, og et eller annet fotorelatert sysler jeg vanligvis med, om ikke nødvendigvis fotografering i seg selv. For eksempel har jeg brukt usannsynlig mange kveldstimer på å få til utskrifter, og etter en reise bygger jeg meg opp mengder av bilder som lenker meg til skjermen.
Mange av bildene i din utvalgte portfolio er fra eksotiske reisemål. Kan du fortelle litt om hvordan du tilnærmer deg lokalbefolkningen for å fotografere dem?
- Omtrent på samme måte som jeg tilnærmer meg folk her hjemme jeg prøver å komme i prat. Jeg hadde ikke likt selv å bli portrettert med en tele uten å vite det, og vil tro de fleste andre har det på samme måten.
- Når jeg kommer til et nytt sted, liker jeg å ha tid til å gå rundt uten kamera i noen dager for å gjøre meg kjent. For portretter spør jeg om jeg får ta bilder, men jeg har mange bilder hvor jeg ikke har spurt direkte, men bare hengt rundt og etter hvert begynt å ta bilder. Smil og gester fungerer fint når språket ikke strekker til. Det går nok litt på magefølelse og jeg lar heller være å fotografere når jeg er usikker på om det er greit.
- Det er også stor forskjell fra land til land hvor komfortabel jeg er med kamera. På bygda i India opplevde jeg nylig, ut av det blå, å bli invitert inn på gårdsplassen til en familie for å ta bilder av hele slekta, mens for eksempel i Senegal knakk jeg ikke kulturkoden, og plagdes masse med å få tatt bilder.
Hva er et godt bilde for Silje?
- Det er veldig vanskelig å sette ord på. Et godt bilder er så mangt, og generelt liker jeg godt håndverk nesten uansett sjanger. Jeg fascineres kanskje spesielt av bilder som forteller historier uten å være overtydelige, gjerne litt absurde og humoristiske situasjoner som etterlater seg spørsmål.
Hvilket fotoutstyr bruker du og kan du fortelle litt om ditt forhold til utstyr?
- Jeg bruker Canon 5D, oftest påmontert en vidvinkel, og er veldig fornøyd med det. Er mer opptatt av å ha et verktøy som gjør det jeg ber det om å gjøre, enn av å ha det nyeste.
Kan du fortelle litt om ditt forhold til det digitale fotografiet?
- Jeg har aldri satt mine bein i et mørkerom, og er usikker på om jeg hadde blitt hektet hvis ikke digtaliseringen hadde kommet. Framkalling var dyrt, og jeg hadde en forestilling om at det var altfor vanskelig å gjøre selv. Det var først da jeg begynte å prøve meg fram i Photoshop, og seinere i Rawshooter, at jeg skjønte hvor fantastisk det er å ha kontroll fra a til å. Nå leker jeg med tanken på et fysisk mørkerom.
Har du et bilde du har tatt som du er spesielt godt fornøyd med og kan du fortelle litt om bakgrunnen for bildet?
- Beinbildet med bøffel og mann, som er et resultat av tålmodighet og tilfeldigheter. Bildet er fra Benaulim i India, der bøflene daglig ble leid ned til sjøen for å bade mens sola gikk ned. Kveld etter kveld prøvde jeg å få noe ut av situasjonen, uten å lykkes. I starten ville jeg ha med alt, løping, vann som sprutet, horn, oransje himmel og så videre, men etter hvert la jeg merke til de rare dyretærne og plutselig klaffet det. Ofte bruker jeg tid før jeg klarer å komme inn i et motiv.
Kan du beskrive den selvvalgte portfolioen du har valgt?
- Noen rød tråd har jeg ikke, så det får bli et utvalg av bilder jeg er sånn noenlunde fornøyd med. 1 til 17 er bilder som er blitt til på fritida, enten på reise eller hjemme, mens de siste 4 er tatt på jobb som journalist på ei øy her i Nord-Norge.
Har foto.no på noen måte hjulpet deg til å bli en bedre fotograf?
- Helt klart. Kanskje ikke først og fremst på grunn av kommentarene jeg har fått selv, men fordi jeg ved å se på andres bilder, og å lese og skrive kommentarer selv, har fått et mer bevisst forhold til egne bilder. Det er en øyeåpner når man må formulere meningene sine.
Gjennom diskusjonsforumet, og i seinere tid også gjennom det redaksjonelle innholdet, er jeg blitt oppmerksom på mange fotografer, både norske og internasjonale.
Det å dele bilder med andre gjør også at jeg har tatt meg tid til å fullføre det jeg starter i stedet for at det blir liggende masse halvt etterarbeidete versjoner rundt på datamaskinen.
Hvordan kan foto.no bli et bedre nettsted for fotografi i fremtiden?
- Foto.no blir et stadig mer interessant sted, redaksjonelt sett. Utfordringen slik jeg ser det er at det legges ut enormt mange bilder daglig, av medlemmer med helt ulikt ambisjonsnivå. Jeg vil tro at alle ønsker å bli bedre, men egeninnsatsen for å få det til er ikke like høy hos alle. Det gjør at jeg er blitt mer nølende til hvem, hva og på hvilken måte jeg kommenterer jeg tror nok jeg har tråkka folk på tærne.
- Jeg skulle ønsket det var en mulighet til å velge grupper ut fra interesse, sjanger og ambisjonsnivå, a la flickr. Ikke fordi jeg har lyst å velge bort dårlige bilder eller bilder jeg ikke liker eller forstår; jeg har bare lyst å være i sandkasse hvor jeg vet at alle er noenlunde enige om hva leken går ut på.
- Sånn på tampen kan jeg føye til at jeg tror den redaksjonelle satsingen er viktig for å få opp nivået både på bildene og kommentarene. Dekningen av utstillinger og presentasjoner av profesjonelle fotografer er med på å gjøre oss amatører oppmerksomme på at det er en verden utenfor foto.no. Skulle man bare forholdt seg til det som rører seg på BK eller BG kan man komme til å tro at helt alminnelige amatørbilder representerer det ypperste vi har innen foto her til lands, og jeg har stor forståelse for at mange kunnskapsrike fotografer bidrar mindre når de bare gjør seg upopulære med mer jordnære kommentarer. Oppmuntring er bra, men kunst-komplimentet henger kanskje litt lavt, og jeg tror det ville vært bra for foto.no om man fikk gjort noen grep for å fri til også de mer erfarne entusiastene og de profesjonelle.
- Og jeg har lyst å være ambisiøs på foto.nos vegne, og håper at det i framtida nettopp ER her vi skal får se det mest spennende som rører seg innen norsk foto.
Silje Nilsen
Portfoliobilde 1
Silje Nilsen
Portfoliobilde 2
Silje Nilsen
Portfoliobilde 3
Silje Nilsen
Portfoliobilde 4
Silje Nilsen
Portfoliobilde 5
Silje Nilsen
Portfoliobilde 6
Silje Nilsen
Portfoliobilde 7
Silje Nilsen
Portfoliobilde 9
