Fengslende dokument

C/O Galerie i Berlin er en av de viktigste adressene å oppsøke når man reiser til den tyske hovedstaden for å se på fotografi. Nå feirer det anerkjente galleriet sitt 10-års jubileum med en retrospektiv Magnum-utstilling.

Robert Capa, Henri Cartier-Bresson, Jonas Bendiksen, Paolo Pellegrin og Donovan Wylie er noen av de tilsammen 16 Magnum-fotografene som henger på veggene i det tidligere postkontoret i Berlin Mitte frem til 19. september.

- Det er interessant å være i Berlin fordi historien her spiller en så stor rolle. Akkurat som i Belfast, hvor jeg kommer fra, sier Donovan Wylie til foto.no når vi møter han før vernissagen til utstillingen "MAGNUM: Shifting Media.The New Role of Photography".

Svakt medium

Her viser Wylie bilder fra sitt prosjekt om det beryktede Maze Prison i Belfast i Nord-Irland, som ble brukt til å internere paramilitære fanger, både katolske og protestantiske, under The Troubles.

- Jeg startet med prosjektet i 2002 da jeg ble invitert til å fotografere fengselet rett etter at fangene var blitt løslatt som en del av fredsprosessen. I starten hadde jeg ikke lyst til å gjøre det fordi jeg var oppvokst med konflikten. Jeg fryktet at temaet var for nær min egen historie. Men etterhvert klarte de å overtale meg.

Fengselet hadde en stor effekt på Wylie, som følte et stort ansvar i det å skulle dokumentere historien til fangene.

- Jeg syns det var veldig vanskelig å skulle representere erfaringene til de som hadde vært der. Det ble umulig. Jeg følte at fotografi var et veldig svakt medium i denne sammenhengen. Jeg ga faktisk opp prosjektet tre-fire ganger, fordi jeg ikke fant den riktige formen.

Universelt tema

Vendepunktet kom da Donovan Wylie en dag satt bøyd over plantegningene til det gigantiske fengselsarealet.

- Jeg innså at fengselet er et system; en maskin. Jeg begynte å se på det som et urverk, hvor hver lille mekaniske bestandsdel har sin plass i systemet, som igjen har som oppgave å kontrollere og holde folk innesperret.

Wylie gikk systematisk til verks og begynte å fotografere de ulike delene av fengselet. Repetisjon ble et sentralt tema. Fengselsceller ligner jo hverandre. En serie med oppredde senger henger blant annet på veggen i C/O Galerie.

- Denne tankegangen frigjorde meg fra ansvaret om å dokumentere historien. Jeg fotograferte kun en maskin, sier han.

- Prosjektet ble en blanding av dokumentasjon og en konsepsjonell idé. Dette kunne ha vært overalt, i Kina eller USA. Det er et universelt tema.

- Jeg ville gjøre det riktig. Det var utfordringen. Og det er det alltid. Dette er den evige kampen for enhver fotograf.

- Ville du få frem sannheten omkring fengselet?

- Jeg ville komme nær fengselet som system. Det har ingenting med sannhet å gjøre. Jeg tror ikke på det, sier Wylie.

Fra Belfast til Bagdad

- Mange fotografer reiser langt vekk for å realisere sine prosjekter. Du har gjort de fleste hjemme i Nord-Irland. Hvorfor?

- Ja, det stemmer. De siste 15 årene har alle prosjektene mine vært i Nord-Irland. Jeg vokste opp med en konflikt som jeg aldri forstod. Det har preget meg som fotograf. Jeg prøvde å forstå min egen historie igjennom linsen. Det var et naturlig behov kroppen og hodet mitt hadde, ingen fiks idé. Å fotografere Maze var en del av denne prosessen, forklarer Wylie.

- Igjennom mange av disse prosjektene har jeg lært mye om arkitektur relatert til konflikter. Dette er veldig interessant. Jeg dro akkurat til Bagdad for å fotografere strukturene til the green zone, som er arealet hvor de amerikanske styrkene har sin base. Det er mitt nye prosjekt for de neste to årene.

Wylie fotograferte Maze på den analoge måten, men for seks år siden vekslet han til digitalt.

- Først da kom det kameraer som var gode nok. Jeg kan aldri gå tilbake til analogt nå. Men da jeg var på ferie for noen uker siden tok jeg fem filmruller. Det var så vakkert. Den analoge prosessen er helt nydelig og den organiske følelsen den gir er veldig sensuell. Digitalt er dessverre ikke sexy, men det er allikevel det beste.


Frem til 19.09 viser C/O Galerie bilder signert Magnum-fotografene Christopher Anderson, Jonas Bendiksen, Robert Capa, Henri Cartier-Bresson, Antoine D’Agata, Thomas Dworzak, Alex Majoli, Trent Parke, Paolo Pellegrin, George Rodger, David Seymour, Alec Soth, Mikhael Subotzky, Ilkka Uimonen, Peter van Agtmael og Donovan Wylie.

C/O Galerie, Postfuhramt, Oranienburger Straße 35/36, 10117 Berlin.
www.co-berlin.info