Mitt prosjekt: Trespassing

I prosjektet trespassing har fotograf Ole Brodersen plassert menneskeskapte objekter i et landskap der deres samspill med naturen blir registrert. Vind, havstrømmer og bølger utnyttes og brukes. Fotografen åpner lukkeren, gir den tid til å fange det som utspiller seg i disse møtene hvor naturen komponerer og omplasserer objektene.

I fotografiene får betrakter et møte med naturens skjulte understrømmer og dens påvirkning på våre liv.

- Menneskeskapte miljøer er ikke fullstendig adskilt fra naturens rike; de danner en kompleks sammensetning som er i konstant forandring, forteller Brodersen til foto.no.

- De er så innviklet forbundet at det nesten er umulig å skille dem fra hverandre. Når man blir klar over naturens tilstedeværelse er det alltid i ekstreme situasjoner, i avsidesliggende områder eller ekstraordinære værforhold. På den andre side er menneskenes inngrep i naturen helt åpenlyse, men like dramatiske.

Med prosjektet har Brodersen fått mye oppmerksomhet allerede. Han har deltatt på gruppeutstillinger i New York, Los Angeles, Frankrike og Serbia. Han er representert av to gallerister, én i New York og én i Chicago.

Inspirasjon henter Brodersen fra Gjon Mili, Eadweard Muybridge, Etienne-Jules Marey og Eric Staller. Fra skjærgården, seiling og været. Ja, fra Lyngør, den bilfrie øygruppen hvor han selv og elleve generasjoner før han har vokst opp. Bestefaren var sjømann, faren er seilmaker og Ole Brodersen selv har seilt siden han var seks. Han rodde ofte til skolen og i et år seilte han rundt Atlanterhavet i en 120 år gammel losskøyte. Naturkreftene har vært en stor del av hans hverdag. I dag gjenspeiler det hele seg i prosjektet Trespassing.

Prosjektet kan spores tilbake til 2011 da Brodersen gikk til innkjøp av noen store isoporblokker, som han deretter malte med selvlysende maling.

- Det viste seg at overflaten var alt for ru, i tillegg til at selvlysende maling jo har en tendens til å ikke lyse så godt med mindre det er fullstendig bekmørkt. I bekmørke kan det som kjent være litt vrient å fotografere. Jeg brukte derfor en lommelykt til å lyssette blokka i skumringa, men under eksponeringa, på cirka 30 minutter, blåste blokka overende. Naturkreftene hadde tatt kontroll over bildet, og dette ble grunntanken i prosjektet, forteller Brodersen til foto.no.

Brodersen påpeker at han ikke er ingeniør av yrke. Derfor blir også veien fra idé til ferdig resultat ofte lang og kronglete.

- Jeg bruker som regel objekter jeg finner i huset til bestefar, i bua eller på seilloftet til min far i Lyngør. Mange løsninger fungerer overhodet ikke, men disse fiaskoene er til gjengjeld den største idékilden.

Vær og vind spiller også en stor rolle over hvilke patenter og objekter som brukes hvor og når.

- Er det mye sjø, jobber jeg innaskjærs. Mye vind, da kan jeg for eksempel arbeide med seilduk og drage. Jeg har ofte med en del forskjellige løsninger, slik at jeg kan endre location ved væromslag. Både før og under eksponering spiller naturkreftene sin rolle.

Med trespassing setter Brodersen definitivt Lyngør på (verdens)kartet. Men det å jobbe i Lyngør over lang tid med et større prosjekt har vært en viktig drivkraft for Brodersen.

- Jeg har alltid hatt et ønske om å gjøre et større prosjekt i Lyngør og da dette begynte å ta form, visste jeg at jeg var inne på noe jeg kunne holde på med lenge.

Trespassing er fotografert med et Linhof Technika V med en Rodenstock Apo Sironar N 150mm f5.6. Sort/hvitt bildene er Ilford FP4 og fargebildene Ektar 100.

Ole Brodersen