Vinneren av Årets bilde 2015 og Årets fotojournalist er VG-fotograf Espen Rasmussen.
Det er en av de fremste norske fotojournalister som fortjent går helt til topps i årets utgave av de norske pressefotografenes kåring av de beste dokumentarbildene og seriene fra 2015.
- Årets bilde har noe ikonisk over seg, sier juryen. - Det er en stillferdig fortelling med voldsom kraft, og favner den viktigste og største begivenheten i Europa på lang tid. Vi vil alle huske gummibåtene som kom i land i 2015. Årets bilde har både kvalitetene til et dramatisk nyhetsbilde og et estetisk maleri. Det er vakkert og vondt. Vi møter ingen ansikter, men to abstrakte skikkelser som
kikker utover havet. De blir symboler i et bilde som først og fremst formidler en tilstand. Juryens tale er klar: Årets bilde er et komplett fotografi vi vil fortsette å vende tilbake til.
Årets bilde 2015 er også del av kolleksjonen Rasmussen leverte inn til kategorien Årets fotojournalist. Kolleksjonen skal vise bredde i arbeidet til en fotojournalist gjennom et helt år.
- Her var det ingen reelle konkurrenter, skriver juryen. - Denne fotografen må ha jobbet veldig hardt i fjor. Årets fotojournalist har vært høyt og lavt. Han er tilstede på de store hendelsene i verden, og han leverer på et høyt nivå. Verden er kaotisk, men denne dyktige fotojournalisten evner å rydde opp og skape ro i sine bilder, slik at vi kan se på verden og forstå den.
Årets jury har bestått av Miriam Dalsgaard, Eivind H. Natvig, Linda Næsfeldt og Håvard Bjelland. Deres oppgave er å løfte frem den beste fotojournalistikken fra 2015.
- Vinnerne viser stor forståelse for eget fag og tør å stole på sitt eget bildespråk, uttaler de om bidragene som har utpekt seg. - Det kan virke som om den tradisjonelle fotojournalistikken laget i mediehusene, er under press. Det er likevel mange egne prosjekter, både fra frilansere og fast ansatte, som vinner frem. Årets bilde er et ikonisk bilde fra den viktigste begivenheten i fjor.
I anledning kåringen ønsker også juryen å sende ut noen signaler.
- Til fotografer når de er ute på oppdrag, og ikke minst etterpå: Du må vite hvilken historie du skal fortelle. Årets innsendere kunne vært bedre til å redigere sitt eget arbeid. Flere serier starter godt, men fremstår i sin helhet som
uprioriterte og inkonsekvente. Det tyder på at fotografen ikke vet hva han eller hun vil fortelle. Juryen savner en større forståelse for eget arbeid, og mange ville hatt stor nytte av å dele og diskutere bildebidrag med en kollega før innsendelse til konkurransen.
Juryen påpeker at det ofte gjøres en dårlig jobb med bildetekster, noe som er viktig for fotojournalistikkens troverdighet.
Til fotosjefene har juryen følgende budskap:
- Gi fotografene tid, enten de skal jobbe i Norge eller i utlandet. I det innsendte materialet kan det virke som at redaksjonene ikke prioriterer dekningen av flyktningkrisen i Norge. Den fremstår underrapportert. Det hverdagslige er også overraskende lite dokumentert.
En annen bekymring juryen trekker frem, er det de kaller "portrettifisering" av dokumentarsjangeren.
- Tendensen er tydelig i flere kategorier: For lite handling. Mange tar på seg reportasjehatten når de drar ut av Norge, men velger kjappe løsninger på mindre oppdrag i sitt eget nærmiljø. Konseptuelle portrettetløsninger blir en hvilepute. Å dra tilbake gang på gang og å vente på situasjoner, krever pågangsmot, tålmodighet og standhaftighet. Vi må jobbe for og verne om det
gode reportasjefotografiet.
Nedenfor kan du se alle vinnerne, inkludert i videokategoriene.
En rekke videoer er også premiert i Årets bilde-konkurransen. Juryen besto av Anders Birch, Mette Nyseter, Jonas Brenna og Siv Johanne Seglem. De uttaler dette om de innsendte bidragene.
"Juryen er imponert over antall innsendte bidrag, selv om det er stort spenn i nivået. Brorparten av de innsendte bidragene er sterkt preget av den tradisjonelle nyhetsreportasjen. Mediene presenterer i dag historier på en rekke plattformer og det vil være en fordel å rive seg løs fra gamle fortellerteknikker og tenke nytt. Utenfor nyhetsankerets innpakning faller ofte den tradisjonelle nyhetsreportasjen gjennom. Det er forskjell på en god sak og en godt visuelt fortalt historie. Tilgang på kilder, sakens natur og tema gir ikke nødvendigvis god historiefortelling. Det er heller ikke tilstrekkelig med gode bilder og et lydspor. I det innsendte materialet var det ofte ikke samsvar mellom lyden og historien i bildene. Ofte ble bildene snakket i hjel. Det må jobbes mer med fortellerteknikk. En god videohistorie krever en tydelig start, midtdel og slutt. Her har det tradisjonelle pressefotografmiljøet mye å lære av TV-verdenen. Juryen skulle også ønske at det jobbes mer med lyd. Lyd er generelt nedprioritert, både i opptak og i etterarbeidet. Mange fotografer har ikke tenkt over hvordan lyd kan og bør brukes. Kvaliteten i fremtidens videohistorier ligger i krysningspunktet mellom den tradisjonelle fortellerteknikken og et moderne visuelt uttrykk. I konkurransen finnes det gode eksempler på dette, men vi skulle gjerne sett flere. Det er frustrerende å se hvor mange som har en god idé og tilgang, men som ikke klarer å lande prosjektet."
1. plass nyhetsvideo er tildelt Kyrre Lien, frilans / VGTV for Alkeo (8).
Kreftsyke Alkeo (8) har fått en svulst i hodet. Familien dro til Norge og håpet å få opphold, men til tross for den alvorlige sykdommen skal de sendes tilbake til Albania. Til et land hvor helsevesenet beskrives som katastrofalt.
Juryens begrunnelse: Møtet med Alkeo forteller om en aktuell problemstilling, på en måte som umiddelbart griper seeren. Fotografen har fått nærkontakt med gutten som risikerer å bli sendt ut av landet. Han filmer og intervjuer gutten på barnets eget nivå, ikke ovenfra og ned. Det er sterkt å høre barnets egne beskrivelser av frykten for å flytte fra tryggheten han lever i og frykten for å ikke ha et sted å bo. Alkeos ord får lov til å leve uten en forteller- stemme som dominerer. Det er sterkt å bli påminnet om hvor dramatisk situasjonen oppleves for disse barna. Fotografen blir selv en aktør med sitt perspektiv. Elegant og intelligent løst.
Foto/redigering/intervju er gjort av innsender: Kyrre Lien
2. plass nyhetsvideo: Kyrre Lien / Helene Skjeggestad, frilans / Aftenposten for Fanget under bakken.
Bomberom og kjellere over hele Donetsk i Øst-Ukraina er fulle av innbyggere som har søkt tilflukt fra de mange bombeangrepene. Her bor de under elendige forhold mens bombene raserer hjemmet og nabolaget deres. 9100 mennesker er blitt drept og over halvannen millioner mennesker har flyktet som følge av den pågående krigen mellom de ukrainske regjeringsstyrkene og de russiskstøttede opprørerne.
Juryens begrunnelse: Fotograf og reporter har fått en eksklusiv tilgang til et bomberom i Donetsk, hvor vi nærmest føler fukten i veggene og kjenner på den dystre stemningen. Reportasjens store styrke er det visuelle uttrykket, med stillestående bilder som viser at fotografen har turt å ta et modig valg. Reporterens tilstedeværelse er viktig, men juryen opplever at dette grepet blir i overkant mye brukt.
Foto / redigering: Kyrre Lien Reporter: Helene Skjeggetad
3. plass nyhetsvideo: Åge Winge, Adresseavisen, for Flukten i Røszke.
Röszke, Ungarn 11. september 2015. Hundrevis av flyktninger bryter ut av en leir ved den lille grensebyen Röszke i Ungarn. Når politiet kommer, begynner en stor gruppe mennesker å løpe i alle retninger. Midt i kaoset står familien Omar fra Syria og den to år gamle jenta Nour med den gule genseren. I tre timer forsøker familien på åtte å flykte fra det ungarske politiet, i håp om å komme seg videre mot Tyskland.
Juryens begrunnelse: En reportasje hvor juryen gripes av tilstedeværelsen, samtidig som det var uenighet om bruken av virkemidler. Musikken og det faktum at det kun er den sterkt følelsesladde reporteren selv som blir intervjuet om situasjonen, oppleves som feil i nyhets- kategorien. Juryen inngikk et kompromiss om å gi 3. pris på grunn av den sterke visuelle formidlingen av en faktisk nyhets- hendelse, og fordi den utfordrer nyhets- sjangerens virkemidler.
Foto / reporter: Åge Winge Redigering: Espen Bakken
1. plass videoreportasje: Martin Slottemo Lyngstad / Miriam Lund Knapstad, Aftenposten, for Odvar & Molle.
Da Odvar Omland ble alene igjen i huset, måtte måltider spises i ensomhet. Det var ingen å dele seng med. Alt føltes tomt, men han bestemte seg: – Jeg skal klare å leve et meningsfylt liv alene i dette huset. Jeg skal lage min mat, besøke min kone og ta henne med på kjøreturer.
Deretter opprettet han en Facebook- profil, der han begynte å dele erfaringer fra sin nye hverdag. Om minnene, savnet og livet videre med en dement kone.
Juryens begrunnelse: Her kommer vi tett på en rørende kjærlighetshistorie som er godt fortalt og vakkert fotografert. En bemerkelsesverdig mann kjemper for å bevare samlivet med sin demente kone. Hans kjærlighet og pågangsmot skildres med humor og varme. En historie som er fortalt en rekke ganger før oppleves likevel som ny og original.
Foto/redigering: Martin Slottemo Lyngstad.
Journalist: Miriam Lund Knapstad.
2. plass videoreportasje: Katinka Hustad, HiOA, for Mei.
Mer enn 60 millioner kinesiske barn, nesten hvert femte, lever adskilte fra sine foreldre. I fjellandsbyen Hangsha drømmer Mei Shi Long (13) om å bli sangerinne. Hun ser foreldrene sine én gang i året. Mens de arbeider i tekstil- og elektronikkfabrikker ved kysten, jobber Mei hardt på skolen fra seks om morgenen til elleve om kvelden. Hun jobber for å få den muligheten hennes foreldre aldri fikk – en utdanning.
Juryens begrunnelse: En vakker og stemningsfull historie om Mei fra Kina, som gir oss et inspirerende innblikk i en ellers lukket verden på en kinesisk kost- skole. Meis egne skildringer er sterke, men denne filmen bæres av bildene. Enkle komposisjoner, nære som et fotografi. En poetisk framstilling av en hverdag så ukjent for oss, fengslende fortalt gjennom en jente, hennes omgivelser, hennes ord og sang.
Foto/redigering: Katinka Hustad
3. plass videoreportasje: Martin Slottemo Lyngstad / Sindre Leganger, frilans / Aftenposten, for «Dommedagshvelvet"
På vei mot verdens undergang finner noen trøst i troen på Gud. Andre håper redningen ligger i et fjell på Svalbard. Det globale frøhvelvet på Svalbard regnes som mat- sikkerhetens høyborg på kloden. Siden det sto klart i 2008, har utenlandske medier gitt det tilnavnet «Dommedagshvelvet» – det som skal redde oss hvis alt går til helvete.
Juryens begrunnelse: En sterk visuell fortelling. Intelligent kryssklipping driver historien fremover. Filmen stiller de store spørsmålene som mange har, men som få vet svaret på, og den lar deg dvele i undringen på en finurlig måte. Bilde- komposisjon og klipp overlater mye av tolkningen til seeren og øker engasjementet.
Foto/redigering: Martin Slottemo Lyngstad.
Journalist: Sindre Leganger.
1. plass dokumentar/serie: Julie Lunde Lillesæter/ Julia Dahr / Adam Thomas / Hugh Hartford, Differ Media / NRK, for I stormens øyne.
Den kenyanske småbonden Kisilu og familien hans kjemper i frontlinjen mot klimaendringene. Videodagbøkene deres viser oss konsekvensene av økt tørke, flom og storm: Barn går glipp av skolegang, menn søker til byene for jobb og familie- relasjoner blir satt på prøve. Men Kisilu nekter å gi opp. I stedet tar han på seg en lederrolle og forsøker å bygge et sterkt lokalsamfunn som kan tilpasse seg det nye ekstremværet.
Juryens begrunnelse: Gjennom et tett og nært møte med bonden Kisilu og hans familie, får vi innsikt i og forståelse for en
stor, global klimakrise. Et typisk eksempel på en historie som forteller om det store
gjennom det lille. En sterk visuell fortelling hvor bildene bærer historien. Familien er ofre for de globale klimaendringene, men framstilles som sterke og målrettede. Vi blir engasjert i deres kamp for tilværelsen, både på det personlige og globale plan.
Filmatisk vakker og følsom.
Regi: Julia Dahr
Produsent: Hugh Hartford
Foto: Julie Lunde Lillesæter
Klipp: Adam Thomas
2. plass dokumentar/serie: Anders Sømme Hammer, frilans / NRK, for Fra Veitvet til IS-fronten.
Hosheng Kerkuki (24) reiste i januar 2015 fra Veitvet til Irak for å kjempe mot den fundamentalistiske bevegelsen IS. Hvorfor gjorde han det? Hva er det som får unge menn til å dra fra fredfulle Norge til krigsområdene? Anders Sømme Hammer fulgte den unge norsk-kurderen i en måned, med kamera ved fronten utenfor Kirkuk i Irak, der han havnet i voldsomme kamper for et fedreland som han er villig til å ofre sitt liv for.
Juryens begrunnelse: En meget viktig historie som setter debatten om innvandring, muslimer, terror og IS i et nytt lys. Fortelleren viser mot ved å følge hovedpersonen Hosheng Kerkuki hele veien til fronten, noe som gir oss et interessant innblikk i en verden som ofte kun beskrives i korte nyhetsinnslag. Historien fortelles enkelt og effektivt, og beskriver de motstridende følelsene hovedkarakterens far sitter igjen med hjemme i Norge. Reporteren stiller de riktige spørsmålene på riktig tidspunkt, selv i pressede situasjoner. Juryen skulle ønsket seg et litt mer variert utvalg av bilder.
Regi/foto/kommentar: Anders Sømme Hammer
Klipp: Erik Thorvald Aster
Musikk: Martin Horntveth
Foto i Norge: Thomas Søbstad og Gard Brox Jenssen
Lydbearbeiding: Linda Torp
Fargekorrigering: Bjørn Even Skogsfjord
Oversettelse: Naska Xas
IS-video: Rudaw Media Network
Redaktør: Odd Isungset
3. plass dokumentar/serie: Anton Ligaarden / Rønnaug Jarlsbo / Ingrid S. Nordli, frilans / Dagbladet, for Barna som ble igjen.
118 barn har opplevd å miste en forelder i partnerdrap, i årene 2000–2013. Hvordan gikk det med dem?
Juryens begrunnelse: Et poetisk video- prosjekt om et vanskelig tema. Med et nysgjerrig kamera fanger fotografen hovedpersonene i hverdagssituasjoner uten at det blir kjedelig. Vi kommer tett på tre skjebner som forsøker å finne svar på kompliserte spørsmål: Hvorfor skjedde dette akkurat meg? Fotografen viser både selvsikkerhet og søken. Han er en tydelig estetiker med sitt fortellerspråk. Likevel drukner ikke innholdet i form. En av hoved- personene er anonymisert. Det kan ofte være et problem, men her klarer foto- grafen å vri det over til å bli en styrke.
http://www.dagbladet.no/spesial/barna/
Årets videojournalist er tildelt Anton Ligaarden. Juryen begrunner valget slik:
"Et sjeldent visuelt talent som juryen gleder seg til å følge i framtiden. Årets videojournalist utmerker seg med sterke, filmatiske bilder, samtidig som han forteller engasjerende historier med god struktur. Denne kombinasjonen er sjelden. Han er både sikker og søkende i sitt sprudlende visuelle språk. Han viser det personlige i portrettet av sin bestefar, viser fortellerlyst i Mama´s angel og gir oss poesi i Sofie."
Ligarden vant på bakgrunn av videoene 'Bestefar / Grandpa’s Grand Prix', 'Mama’s angel' og 'Sofie'.
Bestefar / Grandpa’s Grand Prix
I tre begravelser er alt jeg har sagt at de var snille og greie besteforeldre. Det holder ikke. Nå er det én igjen. Jeg må si noe mer. Dette er bestefar. Han er enkemann og 85 år. Han er sjefsmekaniker i veteranbussklubben. Hvis han ikke er med, går ikke hjulene rundt. Men helsa begynner å bli en utfordring. Hindrer den ham fra å være med på Nord- Europas største veteranbilløp?
Mama’s angel
De er Guardian Angels. I New York går de rundt i røde joggedresser og passer på at byen er trygg. De har alle kalle- navn, for å holde privatlivet utenfor. I dag, 37 år etter de ble stiftet, er det færre som kjenner dem, og færre som blir med. Men Ivan «Blue Blood» (16) er unntaket. Han er den nye generasjonen. Han er yngst av dem alle, men blir tatt inn under vingene til de eldre lederne.
Sofie
118 barn mistet mor eller far etter partnerdrap i årene 2000-2013. Få vet hvordan det har gått med dem. Marit (20) ble drept av kjæresten. De hadde en ni måneder gammel datter sammen. Nå bor «Sofie» (5) hos mormor og morfar. Kan en femåring skjønne hva det vil si at far har drept mor?
"Vinnerne i Årets bilde 2015 er de som insisterer. De som jobber med idéer, som utvikler sitt personlige bildespråk, som tør å prioritere og følger arbeidet helt til mål. Vinnerne vet hva de vil fortelle." Årets bilde-juryen.
Årets bilde
- Årets bilde har noe ikonisk over seg, sier juryen. - Det er en stillferdig fortelling med voldsom kraft, og favner den viktigste og største begivenheten i Europa på lang tid. Vi vil alle huske gummibåtene som kom i land i 2015. Årets bilde har både kvalitetene til et dramatisk nyhetsbilde og et estetisk maleri. Det er vakkert og vondt. Vi møter ingen ansikter, men to abstrakte skikkelser som
kikker utover havet. De blir symboler i et bilde som først og fremst formidler en tilstand. Juryens tale er klar: Årets bilde er et komplett fotografi vi vil fortsette å vende tilbake til.
Årets bilde. Flukten til Europa.
Espen Rasmussen, VG
Over én million flyktninger har kommet til Europa i 2015 via sjøveien. En stor andel av dem er syrere som rømmer fra den brutale borgerkrigen i deres hjemland. De aller fleste av dem har fulgt ruten gjennom Tyrkia, Hellas og Balkan til Nord-Europa. Tusener har omkommet i overfylte båter på Middelhavet, og desperate flyktninger har levd i overfylte leire. Europeiske myndigheter har stått overfor den største flyktningkrisen på kontinentet siden 2. verdenskrig. Krisen har skapt splittelse i EU, grensegjerder har blitt bygget, men mest av alt har den bragt de globale utfordringene til oss. Bildetekst: To menn forsøker å få tilbake varmen med varmefolier delt ut av frivillige. De ankom den greske ferieøya Lesbos noen minutter tidligere. Nå ser de to nye gummibåter med flyktninger ankomme øya. Juryens begrunnelse: Årets bilde har noe ikonisk over seg. Det er en stillferdig fortelling med voldsom kraft, og favner den viktigste og største begivenheten i Europa på lang tid. Vi vil alle huske gummi- båtene som kom i land i 2015. Årets bilde har både kvalitetene til et dramatisk nyhetsbilde og et estetisk maleri. Det er vakkert og vondt. Vi møter ingen ansikter, men to abstrakte skikkelser som kikker utover havet. De blir symboler i et bilde som først og fremst formidler en tilstand. Juryens tale er klar: Årets bilde er et komplett fotografi vi vil fortsette å vende tilbake til.
Årets bilde 2015 er også del av kolleksjonen Rasmussen leverte inn til kategorien Årets fotojournalist. Kolleksjonen skal vise bredde i arbeidet til en fotojournalist gjennom et helt år.
- Her var det ingen reelle konkurrenter, skriver juryen. - Denne fotografen må ha jobbet veldig hardt i fjor. Årets fotojournalist har vært høyt og lavt. Han er tilstede på de store hendelsene i verden, og han leverer på et høyt nivå. Verden er kaotisk, men denne dyktige fotojournalisten evner å rydde opp og skape ro i sine bilder, slik at vi kan se på verden og forstå den.
Årets fotojournalist
Espen Rasmussen, VG
Syriske flyktninger venter rundt en varebil hvor frivillige deler ut vann og såpe i Akcakale, Tyrkia, på grensen mellom Tyrkia og Syria. Titusener krysset grensen mellom de to landene i 2015 for å komme unna krigen som herjer i Syria.
Årets fotojournalist. Gjengledere
Espen Rasmussen, VG
65 år gamle Melvin Haywood er tidligere gjengmedlem i Englewood, sør i Chicago, og har sonet 30 år for drap på sitt søskenbarn. – Nå forsøker jeg å snakke med unge mennesker som er havnet i gjengmiljøet, sier Haywood. Ved hans side står Mike Copeland (25), som i dag er er et aktivt gjengmedlem. Han er preget av at unge mennesker dør i gjeng- volden. – Men dette handler om å beskytte din «familie». Noen ganger vil uskyldige dø, sier han. Chicago troner på toppen av drapsstatistikken i USA. I 2015 ble 484 personer drept i byen, de aller fleste drapene er relatert til de mange gjengene som herjer i de fattigde bydelene. I Englewood pågår krigen mellom gjengene og såkalte «clicks» nesten daglig.
Årets fotojournalist. Ebola
Espen Rasmussen, VG
Nok et menneske gravlegges av ambulansepersonell kledd i beskyttelsesdrakter utenfor Freetown i Sierra Leone. På grunn av alle dødsfallene, har byens mest sentrale gravplass blitt fylt opp og myndighetene måttet utvide gravplassen utenfor byen kraftig for å få plass til nye ofre.
Årets fotojournalist. Bryllup i flyktningleiren
Espen Rasmussen, VG
Det syriske flyktningparet Samir (24) og Shrook Nazal (20) gifter seg i flyktningleiren Housein Meraar i Beka’a dalen i Libanon, nær grensen til Syria. Alle de andre flyktningene i leiren har bidratt til å lage bryllupet, hvor det danses, synges og feires til langt på natt. Bryllupet er en sjelden dag med glede og feiring i livet til flyktningene i leiren, hvor nesten alle er fra den IS-kontrollerte syriske byen Raqqa. I Libanon bor mer enn én million syriske flyktninger, og de utgjør dermed mer enn 25 prosent av landets befolkning. Hundrevis av små og store flyktningleire ligger i Zahle-provinsen, nær grensen til Syria. På grunn av lavere bistand fra medlemslandene, har FN vært nødt til å kutte nødhjelpen til flyktningene. Mange av leirene mangler helt basale ting som helsetjenester, rent vann, toaletter og undervsining.
Årets jury har bestått av Miriam Dalsgaard, Eivind H. Natvig, Linda Næsfeldt og Håvard Bjelland. Deres oppgave er å løfte frem den beste fotojournalistikken fra 2015.
- Vinnerne viser stor forståelse for eget fag og tør å stole på sitt eget bildespråk, uttaler de om bidragene som har utpekt seg. - Det kan virke som om den tradisjonelle fotojournalistikken laget i mediehusene, er under press. Det er likevel mange egne prosjekter, både fra frilansere og fast ansatte, som vinner frem. Årets bilde er et ikonisk bilde fra den viktigste begivenheten i fjor.
I anledning kåringen ønsker også juryen å sende ut noen signaler.
- Til fotografer når de er ute på oppdrag, og ikke minst etterpå: Du må vite hvilken historie du skal fortelle. Årets innsendere kunne vært bedre til å redigere sitt eget arbeid. Flere serier starter godt, men fremstår i sin helhet som
uprioriterte og inkonsekvente. Det tyder på at fotografen ikke vet hva han eller hun vil fortelle. Juryen savner en større forståelse for eget arbeid, og mange ville hatt stor nytte av å dele og diskutere bildebidrag med en kollega før innsendelse til konkurransen.
Juryen påpeker at det ofte gjøres en dårlig jobb med bildetekster, noe som er viktig for fotojournalistikkens troverdighet.
Til fotosjefene har juryen følgende budskap:
- Gi fotografene tid, enten de skal jobbe i Norge eller i utlandet. I det innsendte materialet kan det virke som at redaksjonene ikke prioriterer dekningen av flyktningkrisen i Norge. Den fremstår underrapportert. Det hverdagslige er også overraskende lite dokumentert.
En annen bekymring juryen trekker frem, er det de kaller "portrettifisering" av dokumentarsjangeren.
- Tendensen er tydelig i flere kategorier: For lite handling. Mange tar på seg reportasjehatten når de drar ut av Norge, men velger kjappe løsninger på mindre oppdrag i sitt eget nærmiljø. Konseptuelle portrettetløsninger blir en hvilepute. Å dra tilbake gang på gang og å vente på situasjoner, krever pågangsmot, tålmodighet og standhaftighet. Vi må jobbe for og verne om det
gode reportasjefotografiet.
Nedenfor kan du se alle vinnerne, inkludert i videokategoriene.
1. pris nyhet. På flukt til Europa
Paul Sigve Amundsen, frilans / Bergens Tidende
Ibrahim Abdulla (26) fra Sør-Sudan ligger under en trailer i havnebyen Patras, Hellas. Han har ikke tall på hvor mange ganger han har forsøkt å komme seg om bord i en av ferjene som går til Italia. – Jeg har ingen fremtid i Hellas. Aller helst vil jeg til Frankrike eller Norge, sier sudaneren, som noen måneder tidligere kom sjøveien fra Tyrkia. Juryens begrunnelse: Ett øye. Et rått bilde der mye står på spill. Vi møter Ibrahim og får et innblikk i livet hans, samtidig symboliserer han den veien inn i Europa som er så vanskelig.
2. pris nyhet. Terror slutt
Helge Mikalsen, VG
Tre dager med terror i Paris er over. Angrepet mot satiremagasinet Charlie Hebdo var starten på et terrordøgn i Paris. Terroristen Amedy Coulibaly ligger drept på fortauet utenfor kosherbutikken Hyper Cacher. De tre terroristene drepte totalt 17 mennesker. Amedy Coulibaly ble begravet i en umerket grav i Paris. Juryens begrunnelse: Dette er «hardcore news». Fotografen er på rett sted til rett tid. Bildet er godt fordi fotografen har valgt å vise hele scenen. Terroristen som ligger død blir en del av miljøet og byen rundt. Vi blir også minnet på hvor viktig det er at fotojournalister dokumenterer slike hendelser. Historien kan ikke endres når det finnes fotografier.
3. pris nyhet. Asylmottaket
Vegar Valde / Bergens Tidende
Hotellet Lune Huler i Lindås hadde fått vedtak om å bli asylmottak. Noen timer senere brant det ned. Brannen var påsatt. Juryens begrunnelse: Bildet er en dramatisk dokumentasjon av da asyl- brannene kom til Norge. Komposisjonen er enkel og estetisk, samtidig tar fotografiet oss inn i en grusom hendelse. Estetikk er viktig i fotojournalistikken for at vi skal kunne holde ut å se på verdens lidelser.
1. pris Dagligliv i Norge. Gravlagt
Stein Jarle Bjørge, Aftenposten
16. juli kl. 14.15 ble min far gravlagt i Øyer i Gudbrandsdalen. Min far var mørkredd. Derfor hoiet han alltid før han rundet hushjørnet hjemme. Hvis det var noen på den andre siden som ville skremme han, skremte han dem like gjerne først. Og det slo meg i dag, da vi hadde sunget høyt og grått stille. Da vi senket han ned og la jord over kisten. Han hadde rundet hjørnet for aller siste gang. Jeg tror ingen hørte det, men jeg hoiet litt, jeg. Presten i Øyer har innført en gammel tradisjon om at bygdefolket skal gravlegge bygdas beboere. Etter at vi nærmeste pårørende hadde tatt de første spadeta- kene, ble vi avløst av venner, naboer og bekjente av min far. Sammen dekket vi til graven. Det hele var rart der og da, men jeg tror bygdefolket som stod min far nær, fikk tatt farvel på en fin måte. Juryens begrunnelse: En personlig og uventet historie. Vi har aldri sett at familien til avdøde selv tar spadetakene i en begravelse. Det gjør at vi stopper opp og dveler ved dette bildet.
2. pris Dagligliv i Norge. Volla vs Keeg – Ung i Oslo (2013–2015)
Anne-Stine Johnsbråten, frilans
Hvordan er det å vokse opp i Oslo i dag? Hva tenker vi om hverandre? Har vi fordommer? Hvor store er forskjellene, og hva er likt? Byforskere mener at det er store sprik mellom øst og vest, og at hvor du bor, påvirker mulighetene dine. Ulikhetene er større i Oslo enn i andre norske byer, og forskjellene ser ut til å øke. Volla vs Keeg – Ung i Oslo følger to ungdomsmiljøer fra hver sin kant av hovedstaden, Ullern i vest og Jordal og Groruddalen i øst. Bildetekst: Østkanten - Russefeiring. En del av jentene har blitt med på lavbudsjettsbussen Filantropia. Juryens begrunnelse: Uperfekt, umiddel- bart – et «snapshot». Dette fotografiet er følelsen av den ville, frie russetiden. Det er ikke komponert etter boka, men kanskje er det nettopp det som gjør det så ungdom- melig og befriende.
3. pris Dagligliv i Norge.
Marie von Krogh, frilans
Da Vidar Eileraas (17) fra Stavanger bestemte seg for å gå brønnteknikk-linja på videregående skole, var det ennå med utsikter til trygg jobb og god lønn i oljebransjen. Så kom det året det var så bratt. Med sikkerhetskurset i lomma, håper han på lærlingplass i offshore- næringen, men han vet at det har blitt vanskeligere å få drømmejobben. Juryens begrunnelse: Det eneste bildet i konkurransen som forteller om en av de største nedturene i norsk industri. Stem- ningen, lyset og uttrykket til personen er godt fotografert. Bildet fanger de dystre økonomiske utsiktene i oljebransjen. En viktig sak som er kraftfullt fortalt, på en lavmælt måte.
1. pris Sport. FRISPARK TIL Å MÅPE AV
Bjørn Steinar Delebekk, VG
Malmö-keeper Johan Wiland kaster seg, men han er for sent ute. Han må se frisparket fra brasilianske Lucas Moura passere hanskene og gå i mål i Champions League-kampen mot Paris Saint-Germain. Den svenske forsvarsmuren med Pa Konate, Franz Brorsson, Rasmus Bengtsson, Jo Inge Berget og Oscar Lewicki er måpende tilskuere, mens målscorer Moura og Zlatan Ibrahimovic ser ballen gå inn. Mange trodde at Ibrahimovic skulle ta frisparket. Han hadde scoret fra samme vinkel før. Men den svenske superstjernen lot brasilianeren overta showet. Juryens begrunnelse: Vi vil hylle action! Et klassisk scoringsbilde – ballen i nettet, keeperen i lufta, blikkene – det blir ikke fetere enn dette. Det ultimate og avgjørende øyeblikk i en kamp. Et perfekt fotballbilde!
2. pris Sport. Man of the match
Vegard Grøtt, frilans / NTB Scanpix
Norges målvakt Lars Haugen ser opp og jubler idet han blir omfavnet av Ken André Olimb (f.h.), Alexander Bonsaksen og Kristian Forsberg. Dommeren har nettopp blåst av VM-kampen mot Slovenia i Ostrava der Norges sisteskanse storspilte. 3–1-seieren fjernet all tvil om nedrykk og sikret Norge fortsatt et håp om avansement til kvartfinalen. Juryens begrunnelse: Dette er godt sportshåndverk, ikke bare journalistisk, men også visuelt. Det skal mye tenking, planlegging og rigging til for å fotografere ovenfra. Et avgjørende øyeblikk tatt på en uventet måte.
3. pris Sport. SAMLING I BÅNN!
Richard Sagen, Adresseavisen
1. mai-toget til randonée-utøvere på vei til Store Ringstind i Hurrungane. Ordet randonée er fransk og betyr kort og godt «å gå på tur». Det omfatter alle aktiviteter der hovedformålet med turen er å gå opp på en fjelltopp og på ulike måter å ta seg ned. Juryens begrunnelse: Bildet skiller seg tydelig ut i sportsklassen med en klar stoppeffekt. Det er en vakker skildring av en sport på opptur. Fotografen har tatt et bevisst valg slik at han får fram naturen framfor et tettere utsnitt av sports- utøverne. Det store perspektivet gir oss følelsen av å være en av de små sorte prikkene på rad og rekke ned fjellet – det bittelille mennesket i den store naturen.
1. pris Portrett. Negin
Andrea Gjestvang, frilans / Panos pictures
Negin (15) kom til Norge med familien i 2009. De søkte asyl på bakgrunn av politisk forfølgelse i hjemlandet Iran. Etter nesten fem år i Norge ble familien tvangsreturnert til Iran. De fryktet for livene sine og flyktet til Tyrkia, hvor de nå bor, i påvente av avgjørelsen fra FN på søknaden om kvoteflyktning-beskyttelse. Det eneste som holder Negin oppe, er svømmingen og drømmen om å delta i OL. Juryens begrunnelse: Et stemningsfullt portrett. Blikket er gjennomborende. Vi kan merke henne, nærværet hennes, skjørheten hun bærer. Hun puster. Hun har ingen fasade. Det er intenst. Vi ser ikke bare hvordan hun ser ut, vi møter henne som menneske.
2. pris Portrett. Europas ungdom
Paul Sigve Amundsen, frilans
Fra portrettserien Europas ungdom, et prosjekt om unge europeere. Juryens begrunnelse: Portrettserien brenner seg fast i hodet. Med et gjennom- ført og stilsikkert grep, har den skilt seg tydelig ut gjennom hele juryeringen. Arbeidet er solid.
3. pris Portrett. Hjem er der det er åpne dører.
Klaudia Lech, frilans / VG
Kirkens Bymisjon holder dørene åpne for fattige tilreisende som mangler et sted å bo. 99 prosent av de som benytter seg av tilbudet er romfolk. Juryens begrunnelse: Et portrett er en skildring av et menneske. Det finnes mange måter å skildre et menneske på. Juryen vil takke fotografen som har turt å ta et portrett der vi nesten ikke kan se ansiktet. Vi opplever en nærhet til dette mennesket som er vendt bort fra oss. Det føles intimt og overraskende.
1. pris Åpen klasse. Hårfint
Åpen klasse
Mennesker har til alle tider og over hele verden formet og klipt hodehår i forskjellige frisyrer. Håret er den delen av kroppen som er lettest å forme og som betyr mye for utseende hos mange. Frisyren har derfor blitt brukt til å uttrykke både personlighet og sosiale roller, og hatt stor betydning i kulturhistorien. Androgen alopeci er det hårtapet man normalt ser hos svært mange menn. Dette er karakterisert ved økende viker i tinningene og utvikling av måne i bakhodet. Juryens begrunnelse: Vi har lett etter personlige fotografiske stemmer, og denne skiller seg ut. Fotografen har gjort et modig og konseptuelt grep, og serien fremstår som godt løst.
1. pris Klima og miljø. Når snøen tar liv
Tore Meek, NTB Scanpix
Lyset virker fortsatt i bilen som ble klemt sammen mellom to hus da raset gikk i Longyearbyen. To personer omkom og over ti hus ble totalskadet i det voldsomme snøraset som rammet samfunnet på Svalbard. Juryens begrunnelse: Dette er en stillferdig skildring av en hendelse med tragisk utfall for et lite samfunn. Det er et håndfast bilde på endringer. Vi ser det voldsomme dramaet uten at det er mennesker i bildet.
1. pris Klima og miljø. The land of sand
Torstein Bøe, HiOA
Forørkning er et av de største miljø- problemene i Kina. Rundt 20 prosent av Kinas landareal er ørken, og den spiser årlig store deler av dyrkbar jord. I byen Zhongwei i Ningxia provinsen, har kinesiske myndigheter startet prosjektet The Great Green Wall of China for å hindre spredning. Samtidig har Shapotou Desert Resort blitt et populært reisemål for kinesere. Her kan de ake på sanddyner, kjøre Jeep gjennom ørkenen og ri på kameler. Juryens begrunnelse: En absurd konse- kvens av klimaforandringer. Bildet har en god komposisjon, og det er noe umiddel- bart over det.
1. pris Nyhetsreportasje. Ebola
Espen Rasmussen, VG
Hjelpearbeidere har kjempet mot ebola- viruset siden utbruddet i mai 2014. I løpet av året klarte de å bekjempe viruset ved blant annet å isolere smittede landsbyer, drive helsekampanjer og stenge grense- overganger. I siste liten kom det inter- nasjonale samfunnet på banen med både helsehjelp og økonomisk støtte. Juryens begrunnelse: Serien er helstøpt. Dette er en ekstremt god skildring av en av de store nyhetshendelsene i 2015. Vi vil berømme fotografen for å dra til ebola- rammede land for å dokumentere. Det er en farlig jobb. Avslutningsbildet er overraskende og vakkert.
1. pris Nyhetsreportasje. Ebola
Espen Rasmussen, VG
Unge menn jobber med å lage graver på en gigantisk kirkegård i utkanten av hovedstaden Freetown. Hver dag ankommer en rekke ambulanser med døde mennesker, alle pakket i gummi og sprayet med klorin for å hindre smitte. Ikke alle som gravlegges er døde av ebola, men alle behandles som om de har viruset for å hindre smitte. Uten beskyttelses- utstyr forbereder de unge mennene tolv nye graver.
1. pris Nyhetsreportasje. Ebola
Espen Rasmussen, VG
Nok et menneske gravlegges på gravplassen utenfor Freetown i Sierra Leone. På grunn av alle dødsfallene, har byens mer sentrale gravplass blitt fylt opp og myndighetene måtte utvide gravplassen utenfor byen kraftig for å få plass til nye ofre.
1. pris Nyhetsreportasje. Ebola
Espen Rasmussen, VG
Han jobber som klorinsprøyter, den unge mannen som setter livet på spill for å bekjempe ebolaviruset. Han venter på at ambulansen skal komme i de trange markedsgatene i Freetown, Sierra Leone. Jobben er å spraye klorin på bakken, klær og utstyr når han sammen med sykepleiere og sjåfører henter pasienter som de mistenker er smittet av ebola.
1. pris Nyhetsreportasje. Ebola
Espen Rasmussen, VG
Et behandlingssenter for pasienter med ebola i Moyamba, Sierra Leone. Til venstre sitter legen Håkon Bolkan fra Norge og Mathias fra Argentina. De intervjuer nylig ankomne pasienter som de mistenker har ebolaviruset.
1. pris Nyhetsreportasje. Ebola
Espen Rasmussen, VG
En pasient på ebolaklinikken drevet av Leger Uten Grenser i Freetown, Sierra Leone, går ut av leiren sammen med internasjonale helsearbeidere. Hun har overlevd ebolaviruset og kan reise hjem. For første gang på lenge kan hun berøres uten totalt beskyttelsesutstyr.
1. pris Nyhetsreportasje. Ebola
Espen Rasmussen, VG
Gudstjeneste i en liten kirke i Freetown, Sierra Leone. Myndighetene i landet innførte en rekke restriksjoner for å bekjempe ebolaviruset, som å stenge markedene tidligere og stenge alle skoler for å unngå smitte. Men forsamlinger i kirkene fortsetter som før.
1. pris Nyhetsreportasje. Ebola
Espen Rasmussen, VG
På strendene én time utenfor hovedstaden i Sierra Leone forsøker folk å leve som før. En gjeng gutter underviser blant annet internasjonale hjelpearbeidere i surfing på søndagene. Sierra Leone klarte å bekjempe ebolaviruset, men landet står foran en rekke utfordringer. Helsevesenet må bygges opp på nytt og økonomien må på beina igjen.
2. pris Nyhetsreportasje. Drømmen om England
Tomm W. Christiansen, frilans / Dagbladet
Hver dag ankommer flere hundre nye flyktninger leiren The Jungle i den franske byen Calais. De er fra Afghanistan, Syria, Palestina og land i Nord-Afrika. De ønsker alle å ta seg videre til England – koste hva det koste vil. Med livet som innsats forsøker de å gjemme seg i lastebiler som skal på toget under kanalen. Franske myndigheter har ingen formening om hvor mange som har omkommet her, men alle snakker om dem som har falt av underveis og kommet under hjulene på de store kjøretøyene. Juryens begrunnelse: En kaotisk frem- stilling av en kaotisk situasjon. Her er det dramatikk og nyhetspuls. Vi er virkelig tilstede i det som skjer, og juryen bemerker at fotografen må ha løpt rundt som en villmann.
2. pris Nyhetsreportasje. Drømmen om England
Tomm W. Christiansen, frilans / Dagbladet
2. pris Nyhetsreportasje. Drømmen om England
Tomm W. Christiansen, frilans / Dagbladet
2. pris Nyhetsreportasje. Drømmen om England
Tomm W. Christiansen, frilans / Dagbladet
2. pris Nyhetsreportasje. Drømmen om England
Tomm W. Christiansen, frilans / Dagbladet
2. pris Nyhetsreportasje. Drømmen om England
Tomm W. Christiansen, frilans / Dagbladet
2. pris Nyhetsreportasje. Drømmen om England
Tomm W. Christiansen, frilans / Dagbladet
1. pris Dokumentar utland. Flukten til Europa
Espen Rasmussen, VG
Over én million flyktninger har kommet til Europa i 2015 via sjøveien. En stor andel av dem er syrere som rømmer fra den brutale borgerkrigen i deres hjemland. De aller fleste av dem har fulgt ruten gjennom Tyrkia, Hellas og Balkan til Nord-Europa. Tusener har omkommet i overfylte båter på Middelhavet, og desperate flyktninger har levd i overfylte leire. Europeiske myndigheter har stått overfor den største flyktningkrisen på kontinentet siden 2. verdenskrig. Krisen har skapt splittelse i EU, grensegjerder har blitt bygget, men mest av alt har den bragt de globale utfordringene til oss. Jeg fulgte i flyktning- enes fotspor, fra grensen mellom Syria og Tyrkia, til Hellas, Makedonia, Serbia, Kroatia og Slovenia til Tyskland. Juryens begrunnelse: Vi blir med på en reise gjennom Europa sammen med flyktningene. Et omfattende arbeid av fjorårets viktigste hendelse. Vi kommer tett på, langt unna og får det store bildet. Serien skiller seg klart ut. Dette er fotografier på et høyt, internasjonalt nivå.
1. pris Dokumentar utland. Flukten til Europa
Espen Rasmussen, VG
Presse, frivillige og lokale tar imot syriske flyktninger i en gummibåt når den ankommer de nordlige strendene på den greske øya Lesbos. Det er stort sett frivillige fra land som Nederland, England, Norge og Danmark, som som gir flyktningene hjelp når de ankommer øya.
1. pris Dokumentar utland. Flukten til Europa
Espen Rasmussen, VG
Flyktninger hopper ut av gummibåten idet de ankommer den greske øya Lesbos. Hver dag ankom rundt 2000 mennesker på flukt til den greske ferieøya, noe som gjorde at mottakssystemet kollapset. Reisen fra Tyrkia tar en time og hver person betaler rundt 7000 kroner for overfarten. Etter at de kommer i land, kutter de hull i gummibåtene i frykt for å bli sendt tilbake.
1. pris Dokumentar utland. Flukten til Europa
Espen Rasmussen, VG
To menn som ankom Lesbos noen minutter tidligere, forsøker å få tilbake vamen med varmefolier delt ut av frivillige mens de ser to nye gummibåter med flyktninger ankomme. Denne dagen kom rundt 40 båter til den greske øya med mer enn 2000 flyktninger.
1. pris Dokumentar utland. Flukten til Europa
Espen Rasmussen, VG
En gruppe med rundt 50 flyktninger går mot grensen mellom Hellas og Makedonia ved byen Evzonoi på gresk side. De går til fots i rundt to timer for å komme over grensen uten å bli stoppet av grensepolitiet. Fra Athen tok de en av de mange organiserte bussturene til 50 euro per person.
1. pris Dokumentar utland. Flukten til Europa
Espen Rasmussen, VG
En ung mann ber på bensinstasjonen ved byen Evzonoi i Hellas, rett ved grensen til Makedonia, før han sammen med andre flyktninger skal krysse grensen til fots. Hundrevis av flyktninger ankommer hver natt for å fortsette ferden mot Nord-Europa.
1. pris Dokumentar utland. Flukten til Europa
Espen Rasmussen, VG
En flyktning sitter på en buss og venter på videre transport. Gjennom Makedonia får flyktningene et dokument som gir dem tillatelse til gjennomreise med tog, mens de i Serbia fraktes med busser. Mange går til fots eller sykler flere hundre kilometer gjennom landet.
1. pris Dokumentar utland. Flukten til Europa
Espen Rasmussen, VG
På plattformen på jernbanestasjonen i byen Gevgelija i Makedonia ligger hundrevis av flyktninger og sover mens de venter på at toget skal ankomme. Reisen til Serbia tar bare noen få timer.
1. pris Dokumentar utland. Flukten til Europa
Espen Rasmussen, VG
Flyktningenes reise fra Hellas tar dem ut av EU før de på nytt må krysse inn i sonen på grensen til Kroatia. I sommer var mange av de uoffisielle grenseovergangene åpne og flyktningene krysset til fots. Men på høsten begynte flere land å sette opp gjerder for å få kontroll på strømmen av flyktninger. Samtidig ble det organisert transport og mottaksstasjoner.
1. pris Dokumentar utland. Flukten til Europa
Espen Rasmussen, VG
21 år gamle Ehsan Dallal fra Syria har vært i Tyskland i en dag. Han ankom med tog fra Ungarn etter at resten av gruppen han reiste med ble arrestert av politiet der. Han klarte å komme seg unna og unngikk å avgi fingeravtrykk. Det tyske kjæresteparet Tina og Lydia inviterte ham til middag og en dusj i deres hjem etter at de møtte Ehsan og vennen Karam utenfor et mottakssenter.
2. pris Dokumentar utland. Livet blant ruinene
Espen Rasmussen, VG
Et nygift par i sentrum av Detroit, på vei til fest og fotografering. Detroit var stedet hvor middelklassen ble skapt, mye takket være bilindustrien med Ford og General Motors i spissen. Hundre- tusener flyttet til den amerikanske byen, og den vokste raskt. Med gode lønninger og arbeid for alle, steg forbruket. Men klasseskille, rasisme, opptøyer, korrupsjon og ikke minst stigende arbeidsledighet fra 1970-tallet, førte til at mange forlot den en gang så pulserende byen. Tilbake sto tomme fabrikker, boliger, butikker, skoler, sykehus og andre offentlige bygninger. På begynnelsen av 1950-tallet bodde det over 1,8 millioner mennesker i Detroit, i dag rundt 700 000. I juli 2013 gikk byen konkurs, den største bykonkursen i amerikansk historie. Juryens begrunnelse: En uventet skildring av den økonomiske nedgangen i Detroit. Serien veksler godt mellom mennesker og forlatte lokaler. Det kan ikke ha vært lett å komme seg inn i noen av disse situasjonene.
2. pris Dokumentar utland. Livet blant ruinene
Espen Rasmussen, VG
En av utallige kirker som forfaller i Detroit. Fortsatt blir bygninger forlatt og ikke lenge etter kommer metallsamlere inn i bygningene for å kutte ned metall, for så å selge det videre.
2. pris Dokumentar utland. Livet blant ruinene
Espen Rasmussen, VG
24 år gamle JB og hans samboer Deb (38) røyker hasj i et bolighus i Detroit. Bygget er det syvende Deb har kjøpt på auksjon for 4000 kroner. Hun setter boligene i stand for så å leie de ut, eller selge dem videre.
2. pris Dokumentar utland. Livet blant ruinene
Espen Rasmussen, VG
Ved elven Rouge River står tomme boliger og hus som fortsatt er i bruk side om side. Området er preget av tungindustri, og fortsatt driver Ford en stor fabrikk i området.
2. pris Dokumentar utland. Livet blant ruinene
Espen Rasmussen, VG
Rob «Budd» Robert Borduin kjøper opp tomme boliger og andre bygninger på auksjon for rundt 4000 kroner stykket. Deretter reparerer han de mest prekære skadene, før han leier dem ut til folk som trenger et sted å bo for en billig penge. Hjemme i sitt eget hus samler han på alt som kan komme til nytte.
2. pris Dokumentar utland. Livet blant ruinene
Espen Rasmussen, VG
Fotograf Jesse White tjener penger ved å ta med seg hobbyfotografer og nysgjerrige på ruinturer i Detroit, som til denne forlatte skolen.
2. pris Dokumentar utland. Livet blant ruinene
Espen Rasmussen, VG
John Brian sammen med sin samboer utenfor huset deres ved Rouge River i Detroit. – Jeg har alltid en revolver på meg når jeg går ut. Man vet aldri når en kan rammes av kriminalitet i denne byen, sier han.
2. pris Dokumentar utland. Livet blant ruinene
Espen Rasmussen, VG
Et kontor i en forlatt kirke. Fortsatt står bøker i bokhyllene og kontormøblene ligger slengt rundt i bygget, som om noen forlot det i all hast.
2. pris Dokumentar utland. Livet blant ruinene
Espen Rasmussen, VG
Allan Hill lever i en av de største ruinene i Detroit, Packard Plant. Fabrikken produserte biler, og da den åpnet i 1903 var det den mest moderne bilfabrikken i verden. I 1958 stengte fabrikken, og selv om andre bedrifter brukte bygningene, har den stått helt forlatt siden begynnelsen av 1990-tallet. Allan er en selvutnevnt vaktmester i den 325 000 kvadratmeter store ruinen.
2. pris Dokumentar utland. Livet blant ruinene
Espen Rasmussen, VG
Detroit Michigan teater ble bygget på stedet hvor Henry Ford startet sin bilproduksjon, i sentrum av byen. Teateret hadde 4000 sitteplasser, men måtte stenge midt på 1960- tallet på grunn av økonomiske nedgangstider. I dag er teateret et parkeringshus.
1. pris Dokumentar Norge. Tussøy
Ingun Alette Mæhlum, frilans
Bonde Svein Brox overtok gården Løkkeneset etter foreldrene. Da var det vanlig hvit sau på gården, men etter hvert gikk han over til villsau, fordi den klarer seg bedre selv og kan gå ute hele året. Sauene får tilleggsfor i de verste vintermånedene. Tussøy ligger på yttersiden av Troms og har en håndfull fastboende. Det er stor uenighet om hvor mange innbyggere det er på øya. Noen mener det er fem innbyggere, noen sier det er sju og andre igjen vil hevde de er ni. På femtitallet var folketallet rundt seksti, men gradvis flyttet folk nærmere skole, jobb og en mer praktisk hverdag. Dette er en dokumentar om de som har valgt å bo på Tussøya. Juryens begrunnelse: Dette er årets overraskelse. Vi lar oss imponere over fotografer som står i slike langvarige prosjekter. Ofte savner vi samtids- dokumentasjon fra eget land, spesielt i en tid der vi trekkes bort fra bygda og inn til byene. Dette er klassisk reportasjefotografi som dokumenterer norsk kultur og landskap på en grundig måte. Fotografen har turt å holde på sitt eget bildespråk gjennom hele historien. Det er snø og kulde, men vi føler varmen – vi har lyst til å være der. Fotografen er på innsiden, og vi er der med henne.
1. pris Dokumentar Norge. Tussøy
Ingun Alette Mæhlum, frilans
Tussøy ligger i Kattfjord utenfor Kvaløya i Tromsø kommune.
1. pris Dokumentar Norge. Tussøy
Ingun Alette Mæhlum, frilans
Vind fra vest. Ragnvald Kristiansen.
1. pris Dokumentar Norge. Tussøy
Ingun Alette Mæhlum, frilans
Svein Brox slakter hjemme til eget bruk.
1. pris Dokumentar Norge. Tussøy
Ingun Alette Mæhlum, frilans
Væren blir fraktet fra avlivingsplassen til fjøset. Bonden forsøker å avlive dyrene et stykke unna flokken.
1. pris Dokumentar Norge. Tussøy
Ingun Alette Mæhlum, frilans
Interiør hos Ragnvald og Olly Kristiansen.
1. pris Dokumentar Norge. Tussøy
Ingun Alette Mæhlum, frilans
Ekteparet Ragnvald og Olly Kristiansen spiser boknafisk.
1. pris Dokumentar Norge. Tussøy
Ingun Alette Mæhlum, frilans
Odd Ragnvald Kristiansen er på besøk hjemme hos faren Ragnvald.
1. pris Dokumentar Norge. Tussøy
Ingun Alette Mæhlum, frilans
Yttersia.
1. pris Dokumentar Norge. Tussøy
Ingun Alette Mæhlum, frilans
Ragnvald Kristiansen.
1. pris Dokumentar Norge. Tussøy
Ingun Alette Mæhlum, frilans
Naturen kan være brutal for nyfødte villsaulam når sauemora ikke vil ha de.
1. pris Dokumentar Norge. Tussøy
Ingun Alette Mæhlum, frilans
Ragnvald Kristiansen har vært på havet hele livet og kjenner hvert skjær omkring øya.
1. pris Dokumentar Norge. Tussøy
Ingun Alette Mæhlum, frilans
Ragnvald Kristiansen har laget sitt eget båtmotormuseum. Selv om det bare er sju innbyggere, finnes det tre museer på øya: Tussøy båtmotormuseum, Tussøy kulturhistoriske museum og Nerstua, som er et restaurert Nordlandshus.
1. pris Dokumentar Norge. Tussøy
Ingun Alette Mæhlum, frilans
Det går ferge to ganger daglig til øya.
1. pris Dokumentar Norge. Tussøy
Ingun Alette Mæhlum, frilans
Mange som har vokst opp på øya, eller har slekt derfra, ønsker å tilbringe ferier og helger her. Det er færre husrom enn folk som ønsker å reise dit, så det er flere campingvogner og spikertelt på øya. På femtitallet bodde seksti personer på øya, nå er det blitt et lite ferieparadis for etterkommerne.
1. pris Dokumentar Norge. Tussøy
Ingun Alette Mæhlum, frilans
Nell Olsen.
1. pris Dokumentar Norge. Tussøy
Ingun Alette Mæhlum, frilans
Jon-Arild ”Lange-Jon” Olsen setter sammen juletreet. Det er godt med alt som er gjort. Han har hytte på øya sammen med kona Nell. De har planlagt å feire jula her. Naboene kaller ham ”Lange-Jon” fordi han lenge var Norges høyeste mann. “Nå er jeg bare Nord-Norges høyeste”, forteller han. “Det er visst en kar sørpå som er høyere”.
1. pris Dokumentar Norge. Tussøy
Ingun Alette Mæhlum, frilans
Rømmegrøt på sankthans. Odd Ragnvald Kristiansen, Ragnvald Kristiansen og Nell Olsen.
1. pris Dokumentar Norge. Tussøy
Ingun Alette Mæhlum, frilans
Siss-Heidi Johnsen har hytte på øya, men hun bodde her fast i flere år sammen med mannen Roy.
1. pris Dokumentar Norge. Tussøy
Ingun Alette Mæhlum, frilans
Hennie Kristiansen er hjemme på juleferie hos foreldrene Ragnvald og Olly. De syntes det var greit å slippe alt styret med juletreet, så de byttet det ut med en nisse.
1. pris Dokumentar Norge. Tussøy
Ingun Alette Mæhlum, frilans
1. pris Dokumentar Norge. Tussøy
Ingun Alette Mæhlum, frilans
Årets første grilling for Robert Kristiansen og Gunn Heidi Olsen.
1. pris Dokumentar Norge. Tussøy
Ingun Alette Mæhlum, frilans
Søpla bæres til fjæra for å brenne på sankthansbålet.
1. pris Dokumentar Norge. Tussøy
Ingun Alette Mæhlum, frilans
Sau og en gammel Ford. Det er 2,8 kilometer vei, og de har tre biler som er i bruk og ni som ikke går lengre.
2. pris Dokumentar Norge. Tilbake
Andrea Gjestvang, frilans / Panos pictures
Negin (15) kom til Norge med familien i 2009. De søkte asyl på bakgrunn av politisk forfølgelse i hjemlandet Iran. Etter nesten fem år i Norge ble familien tvangsreturnert til Iran. De flyktet til Tyrkia, hvor de nå bor, i påvente av avgjørelsen fra FN på søknaden om kvoteflyktning-beskyttelse. Det eneste som holder Negin oppe i Tyrkia, er svømmingen og drømmen om å delta i OL. De levde som vanlige norske barn og ungdom i årevis, til den natten politiet kom og de ble sendt tilbake til hjemlandet. For mange innebar det en tilværelse på flukt – igjen. Med seg har de minner om hverdagen og vennene i Norge, og håpet om en dag å få komme tilbake. Juryens begrunnelse: Et ekstremt godt gjennomført prosjekt. Fortellingen er så viktig – fotografiene så vakre. Serien formidler en annen side av historien om flyktninger. Fotografen har funnet en historie hun vil formidle, for så å reise til mange forskjellige steder og finne menne- skene som kan fortelle om å bli sendt ut igjen. Fotografen har tatt grundige og bevisste valg for å få konseptet til å fungere. Samtidig har hun hatt overskuddet til å lage disse mellomskuddene med hagestoler og et tomt rom.
2. pris Dokumentar Norge. Tilbake
Andrea Gjestvang, frilans / Panos pictures
Negin har beholdt nøkkelen til huset hun bodde i, i Farsund.
2. pris Dokumentar Norge. Tilbake
Andrea Gjestvang, frilans / Panos pictures
Soverommet i Sundveien, hvor familien bodde i underkant av fire år
2. pris Dokumentar Norge. Tilbake
Andrea Gjestvang, frilans / Panos pictures
Amin (16) flyktet fra Afghanistan sammen med foreldrene og to yngre søsken. De søkte asyl i Norge i 2009 og bosatte seg på Ål. Etter nesten fem år ble de sendt tilbake til Kabul. På egenhånd flyktet Amin tilbake til Europa, mens resten av familien lever i skjul i Iran. Her har han nettopp sluppet ut av lukket mottak i Athen.
2. pris Dokumentar Norge. Tilbake
Andrea Gjestvang, frilans / Panos pictures
Postkortet fra Gol er en av få eiendeler Amin tok med seg på flukten tilbake til Europa. Han bærer det i en liten skulderveske.
2. pris Dokumentar Norge. Tilbake
Andrea Gjestvang, frilans / Panos pictures
Tobias (17) er Amin sin bestevenn på Ål. Han fikk sjokk da kompisen var borte. Planen deres var at Amin skulle bli bilmekaniker og reparere crossbilene til Tobias.
2. pris Dokumentar Norge. Tilbake
Andrea Gjestvang, frilans / Panos pictures
De syv søstrene Doaa (21), Israe (15), Gofran (20), Mona (17), Bayan (12), Sara (9) og Nora (7) Al-Zanghari fra Jordan bodde på Namsos i inntil ni år før de ble tvangsutsendt. De to yngste ble født der. Tilbake i Irbid har ingen av jentene mulighet til å gå på skole. Uten utdanning er fremtidsutsiktene for jenter mørke i Jordan.
2. pris Dokumentar Norge. Tilbake
Andrea Gjestvang, frilans / Panos pictures
Hagen utenfor rekkehusleiligheten søstrene bodde i på Namsos.
2. pris Dokumentar Norge. Tilbake
Andrea Gjestvang, frilans / Panos pictures
Kort tid før de ble hentet av politiet kjøpte Bayan og venninnen Gyda et vennskapskjede som de delte.
2. pris Dokumentar Norge. Tilbake
Andrea Gjestvang, frilans / Panos pictures
Richard (14) kom til Norge i 2009 sammen med tre søsken og moren. De ble bosatt på Borkenes i Kvæfjord. Etter nesten fem år ble de tvangsreturnert til Nigeria. Med hjelp av støttegruppa i Borkenes ble familien sendt til Italia, hvor faren bor.
2. pris Dokumentar Norge. Tilbake
Andrea Gjestvang, frilans / Panos pictures
Fotballskoene var en av de få tingene Richard fikk ta med seg fra Norge. Han har gode minner fra da han scorte mål med dem.
2. pris Dokumentar Norge. Tilbake
Andrea Gjestvang, frilans / Panos pictures
Riksvei 83 mellom Borkenes og Harstad var noe av det siste familien så, da de ble hentet av politiet tidlig på morgen onsdag 24.september 2014 og sendt til Nigeria.
En rekke videoer er også premiert i Årets bilde-konkurransen. Juryen besto av Anders Birch, Mette Nyseter, Jonas Brenna og Siv Johanne Seglem. De uttaler dette om de innsendte bidragene.
"Juryen er imponert over antall innsendte bidrag, selv om det er stort spenn i nivået. Brorparten av de innsendte bidragene er sterkt preget av den tradisjonelle nyhetsreportasjen. Mediene presenterer i dag historier på en rekke plattformer og det vil være en fordel å rive seg løs fra gamle fortellerteknikker og tenke nytt. Utenfor nyhetsankerets innpakning faller ofte den tradisjonelle nyhetsreportasjen gjennom. Det er forskjell på en god sak og en godt visuelt fortalt historie. Tilgang på kilder, sakens natur og tema gir ikke nødvendigvis god historiefortelling. Det er heller ikke tilstrekkelig med gode bilder og et lydspor. I det innsendte materialet var det ofte ikke samsvar mellom lyden og historien i bildene. Ofte ble bildene snakket i hjel. Det må jobbes mer med fortellerteknikk. En god videohistorie krever en tydelig start, midtdel og slutt. Her har det tradisjonelle pressefotografmiljøet mye å lære av TV-verdenen. Juryen skulle også ønske at det jobbes mer med lyd. Lyd er generelt nedprioritert, både i opptak og i etterarbeidet. Mange fotografer har ikke tenkt over hvordan lyd kan og bør brukes. Kvaliteten i fremtidens videohistorier ligger i krysningspunktet mellom den tradisjonelle fortellerteknikken og et moderne visuelt uttrykk. I konkurransen finnes det gode eksempler på dette, men vi skulle gjerne sett flere. Det er frustrerende å se hvor mange som har en god idé og tilgang, men som ikke klarer å lande prosjektet."
1. plass nyhetsvideo er tildelt Kyrre Lien, frilans / VGTV for Alkeo (8).
Kreftsyke Alkeo (8) har fått en svulst i hodet. Familien dro til Norge og håpet å få opphold, men til tross for den alvorlige sykdommen skal de sendes tilbake til Albania. Til et land hvor helsevesenet beskrives som katastrofalt.
Juryens begrunnelse: Møtet med Alkeo forteller om en aktuell problemstilling, på en måte som umiddelbart griper seeren. Fotografen har fått nærkontakt med gutten som risikerer å bli sendt ut av landet. Han filmer og intervjuer gutten på barnets eget nivå, ikke ovenfra og ned. Det er sterkt å høre barnets egne beskrivelser av frykten for å flytte fra tryggheten han lever i og frykten for å ikke ha et sted å bo. Alkeos ord får lov til å leve uten en forteller- stemme som dominerer. Det er sterkt å bli påminnet om hvor dramatisk situasjonen oppleves for disse barna. Fotografen blir selv en aktør med sitt perspektiv. Elegant og intelligent løst.
Foto/redigering/intervju er gjort av innsender: Kyrre Lien
2. plass nyhetsvideo: Kyrre Lien / Helene Skjeggestad, frilans / Aftenposten for Fanget under bakken.
Bomberom og kjellere over hele Donetsk i Øst-Ukraina er fulle av innbyggere som har søkt tilflukt fra de mange bombeangrepene. Her bor de under elendige forhold mens bombene raserer hjemmet og nabolaget deres. 9100 mennesker er blitt drept og over halvannen millioner mennesker har flyktet som følge av den pågående krigen mellom de ukrainske regjeringsstyrkene og de russiskstøttede opprørerne.
Juryens begrunnelse: Fotograf og reporter har fått en eksklusiv tilgang til et bomberom i Donetsk, hvor vi nærmest føler fukten i veggene og kjenner på den dystre stemningen. Reportasjens store styrke er det visuelle uttrykket, med stillestående bilder som viser at fotografen har turt å ta et modig valg. Reporterens tilstedeværelse er viktig, men juryen opplever at dette grepet blir i overkant mye brukt.
Foto / redigering: Kyrre Lien Reporter: Helene Skjeggetad
3. plass nyhetsvideo: Åge Winge, Adresseavisen, for Flukten i Røszke.
Röszke, Ungarn 11. september 2015. Hundrevis av flyktninger bryter ut av en leir ved den lille grensebyen Röszke i Ungarn. Når politiet kommer, begynner en stor gruppe mennesker å løpe i alle retninger. Midt i kaoset står familien Omar fra Syria og den to år gamle jenta Nour med den gule genseren. I tre timer forsøker familien på åtte å flykte fra det ungarske politiet, i håp om å komme seg videre mot Tyskland.
Juryens begrunnelse: En reportasje hvor juryen gripes av tilstedeværelsen, samtidig som det var uenighet om bruken av virkemidler. Musikken og det faktum at det kun er den sterkt følelsesladde reporteren selv som blir intervjuet om situasjonen, oppleves som feil i nyhets- kategorien. Juryen inngikk et kompromiss om å gi 3. pris på grunn av den sterke visuelle formidlingen av en faktisk nyhets- hendelse, og fordi den utfordrer nyhets- sjangerens virkemidler.
Foto / reporter: Åge Winge Redigering: Espen Bakken
1. plass videoreportasje: Martin Slottemo Lyngstad / Miriam Lund Knapstad, Aftenposten, for Odvar & Molle.
Da Odvar Omland ble alene igjen i huset, måtte måltider spises i ensomhet. Det var ingen å dele seng med. Alt føltes tomt, men han bestemte seg: – Jeg skal klare å leve et meningsfylt liv alene i dette huset. Jeg skal lage min mat, besøke min kone og ta henne med på kjøreturer.
Deretter opprettet han en Facebook- profil, der han begynte å dele erfaringer fra sin nye hverdag. Om minnene, savnet og livet videre med en dement kone.
Juryens begrunnelse: Her kommer vi tett på en rørende kjærlighetshistorie som er godt fortalt og vakkert fotografert. En bemerkelsesverdig mann kjemper for å bevare samlivet med sin demente kone. Hans kjærlighet og pågangsmot skildres med humor og varme. En historie som er fortalt en rekke ganger før oppleves likevel som ny og original.
Foto/redigering: Martin Slottemo Lyngstad.
Journalist: Miriam Lund Knapstad.
2. plass videoreportasje: Katinka Hustad, HiOA, for Mei.
Mer enn 60 millioner kinesiske barn, nesten hvert femte, lever adskilte fra sine foreldre. I fjellandsbyen Hangsha drømmer Mei Shi Long (13) om å bli sangerinne. Hun ser foreldrene sine én gang i året. Mens de arbeider i tekstil- og elektronikkfabrikker ved kysten, jobber Mei hardt på skolen fra seks om morgenen til elleve om kvelden. Hun jobber for å få den muligheten hennes foreldre aldri fikk – en utdanning.
Juryens begrunnelse: En vakker og stemningsfull historie om Mei fra Kina, som gir oss et inspirerende innblikk i en ellers lukket verden på en kinesisk kost- skole. Meis egne skildringer er sterke, men denne filmen bæres av bildene. Enkle komposisjoner, nære som et fotografi. En poetisk framstilling av en hverdag så ukjent for oss, fengslende fortalt gjennom en jente, hennes omgivelser, hennes ord og sang.
Foto/redigering: Katinka Hustad
3. plass videoreportasje: Martin Slottemo Lyngstad / Sindre Leganger, frilans / Aftenposten, for «Dommedagshvelvet"
På vei mot verdens undergang finner noen trøst i troen på Gud. Andre håper redningen ligger i et fjell på Svalbard. Det globale frøhvelvet på Svalbard regnes som mat- sikkerhetens høyborg på kloden. Siden det sto klart i 2008, har utenlandske medier gitt det tilnavnet «Dommedagshvelvet» – det som skal redde oss hvis alt går til helvete.
Juryens begrunnelse: En sterk visuell fortelling. Intelligent kryssklipping driver historien fremover. Filmen stiller de store spørsmålene som mange har, men som få vet svaret på, og den lar deg dvele i undringen på en finurlig måte. Bilde- komposisjon og klipp overlater mye av tolkningen til seeren og øker engasjementet.
Foto/redigering: Martin Slottemo Lyngstad.
Journalist: Sindre Leganger.
1. plass dokumentar/serie: Julie Lunde Lillesæter/ Julia Dahr / Adam Thomas / Hugh Hartford, Differ Media / NRK, for I stormens øyne.
Den kenyanske småbonden Kisilu og familien hans kjemper i frontlinjen mot klimaendringene. Videodagbøkene deres viser oss konsekvensene av økt tørke, flom og storm: Barn går glipp av skolegang, menn søker til byene for jobb og familie- relasjoner blir satt på prøve. Men Kisilu nekter å gi opp. I stedet tar han på seg en lederrolle og forsøker å bygge et sterkt lokalsamfunn som kan tilpasse seg det nye ekstremværet.
Juryens begrunnelse: Gjennom et tett og nært møte med bonden Kisilu og hans familie, får vi innsikt i og forståelse for en
stor, global klimakrise. Et typisk eksempel på en historie som forteller om det store
gjennom det lille. En sterk visuell fortelling hvor bildene bærer historien. Familien er ofre for de globale klimaendringene, men framstilles som sterke og målrettede. Vi blir engasjert i deres kamp for tilværelsen, både på det personlige og globale plan.
Filmatisk vakker og følsom.
Regi: Julia Dahr
Produsent: Hugh Hartford
Foto: Julie Lunde Lillesæter
Klipp: Adam Thomas
2. plass dokumentar/serie: Anders Sømme Hammer, frilans / NRK, for Fra Veitvet til IS-fronten.
Hosheng Kerkuki (24) reiste i januar 2015 fra Veitvet til Irak for å kjempe mot den fundamentalistiske bevegelsen IS. Hvorfor gjorde han det? Hva er det som får unge menn til å dra fra fredfulle Norge til krigsområdene? Anders Sømme Hammer fulgte den unge norsk-kurderen i en måned, med kamera ved fronten utenfor Kirkuk i Irak, der han havnet i voldsomme kamper for et fedreland som han er villig til å ofre sitt liv for.
Juryens begrunnelse: En meget viktig historie som setter debatten om innvandring, muslimer, terror og IS i et nytt lys. Fortelleren viser mot ved å følge hovedpersonen Hosheng Kerkuki hele veien til fronten, noe som gir oss et interessant innblikk i en verden som ofte kun beskrives i korte nyhetsinnslag. Historien fortelles enkelt og effektivt, og beskriver de motstridende følelsene hovedkarakterens far sitter igjen med hjemme i Norge. Reporteren stiller de riktige spørsmålene på riktig tidspunkt, selv i pressede situasjoner. Juryen skulle ønsket seg et litt mer variert utvalg av bilder.
Regi/foto/kommentar: Anders Sømme Hammer
Klipp: Erik Thorvald Aster
Musikk: Martin Horntveth
Foto i Norge: Thomas Søbstad og Gard Brox Jenssen
Lydbearbeiding: Linda Torp
Fargekorrigering: Bjørn Even Skogsfjord
Oversettelse: Naska Xas
IS-video: Rudaw Media Network
Redaktør: Odd Isungset
3. plass dokumentar/serie: Anton Ligaarden / Rønnaug Jarlsbo / Ingrid S. Nordli, frilans / Dagbladet, for Barna som ble igjen.
118 barn har opplevd å miste en forelder i partnerdrap, i årene 2000–2013. Hvordan gikk det med dem?
Juryens begrunnelse: Et poetisk video- prosjekt om et vanskelig tema. Med et nysgjerrig kamera fanger fotografen hovedpersonene i hverdagssituasjoner uten at det blir kjedelig. Vi kommer tett på tre skjebner som forsøker å finne svar på kompliserte spørsmål: Hvorfor skjedde dette akkurat meg? Fotografen viser både selvsikkerhet og søken. Han er en tydelig estetiker med sitt fortellerspråk. Likevel drukner ikke innholdet i form. En av hoved- personene er anonymisert. Det kan ofte være et problem, men her klarer foto- grafen å vri det over til å bli en styrke.
http://www.dagbladet.no/spesial/barna/
Årets videojournalist er tildelt Anton Ligaarden. Juryen begrunner valget slik:
"Et sjeldent visuelt talent som juryen gleder seg til å følge i framtiden. Årets videojournalist utmerker seg med sterke, filmatiske bilder, samtidig som han forteller engasjerende historier med god struktur. Denne kombinasjonen er sjelden. Han er både sikker og søkende i sitt sprudlende visuelle språk. Han viser det personlige i portrettet av sin bestefar, viser fortellerlyst i Mama´s angel og gir oss poesi i Sofie."
Ligarden vant på bakgrunn av videoene 'Bestefar / Grandpa’s Grand Prix', 'Mama’s angel' og 'Sofie'.
Bestefar / Grandpa’s Grand Prix
I tre begravelser er alt jeg har sagt at de var snille og greie besteforeldre. Det holder ikke. Nå er det én igjen. Jeg må si noe mer. Dette er bestefar. Han er enkemann og 85 år. Han er sjefsmekaniker i veteranbussklubben. Hvis han ikke er med, går ikke hjulene rundt. Men helsa begynner å bli en utfordring. Hindrer den ham fra å være med på Nord- Europas største veteranbilløp?
Mama’s angel
De er Guardian Angels. I New York går de rundt i røde joggedresser og passer på at byen er trygg. De har alle kalle- navn, for å holde privatlivet utenfor. I dag, 37 år etter de ble stiftet, er det færre som kjenner dem, og færre som blir med. Men Ivan «Blue Blood» (16) er unntaket. Han er den nye generasjonen. Han er yngst av dem alle, men blir tatt inn under vingene til de eldre lederne.
Sofie
118 barn mistet mor eller far etter partnerdrap i årene 2000-2013. Få vet hvordan det har gått med dem. Marit (20) ble drept av kjæresten. De hadde en ni måneder gammel datter sammen. Nå bor «Sofie» (5) hos mormor og morfar. Kan en femåring skjønne hva det vil si at far har drept mor?
"Vinnerne i Årets bilde 2015 er de som insisterer. De som jobber med idéer, som utvikler sitt personlige bildespråk, som tør å prioritere og følger arbeidet helt til mål. Vinnerne vet hva de vil fortelle." Årets bilde-juryen.
Årets bilde
Likte spesielt godt serien fra Tussøy, som formidler dagliglivet i kledelig s/hv. Sterkt i sin enkelhet. Nært men allikevel så fjernt.....